Det kongelige arbeids- og sosialdepartementet
postmottak@ad.dep.no
| Deres ref.: | Vår ref.: | 14/1249 | Dato: | 25.03.2014 |
Høring om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven - forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere
Det vises til ovennevnte høring med frist for innsendelse av høringssvar 1. april d.å.
Legeforeningen støtter forslaget, som innebærer en betydelig og hensiktsmessig forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.
De endringer som foreslås vil flytte fokus tilbake til arbeidsplassen, som må være hovedarenaen for sykefraværsarbeidet. Legeforeningen har under veis i prosessen understreket betydningen av at sykefraværs- og tilretteleggingsarbeidet gjøres på arbeidsplassen, i nært samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. IA-avtalen var i utgangspunktet basert på en bred grad av tillit i trepartssamarbeidet, men har i økende grad blitt erstattet av juridiske virkemidler. Det nye forslaget vil etter Legeforeningens vurdering føre oss nærmere tilbake til IA-avtalens utgangspunkt.
Det at oppfølgingsregimet er blitt for krevende og at kontroll- og sanksjonssystemet er for byråkratisk var en riktig erkjennelse, også sett fra legenes side. Legeforeningen er enig i at dette heller ikke var egnet til å få ned sykefraværet.
Fastlegenes deltakelse i dialogmøter får en mer praktisk innretning i det foreslåtte regelverket, i og med at det reelle behovet for legens deltakelse skal tillegges vekt. Samtidig tar lovendringene hensyn til fastlegenes praktiske muligheter for deltakelse, blant annet sett på bakgrunn av pliktkollisjoner som kan oppstå.
25 % av legene har angitt til Sintef at de bruker oppfølgingsplanen i dialog med den sykmeldte. Dersom oppfølgingsplanen får en god og praktisk forankring på arbeidsplassen, kan dokumentet bli til større nytte, også for legene. Planen kan gi legene viktig informasjon om mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen og mulighetene for gradering, og bør derfor fortsatt formidles til legene.
Legeforeningen støtter føringene om oppfølgingsplaner. Kravet til oppfølgingsplan skal gjelde både for helt og delvis sykmeldte, med mindre dette er ”åpenbart unødvendig”. Eksempler på hva som kan være ”åpenbart unødvendig” kan for eksempel være:
- Når arbeidstakeren er gradert sykmeldt
- Tilfeller der det er åpenbart at arbeidstaker innen kort tid uansett vil vende tilbake til full jobb uten tilretteleggingstiltak
- Tilfeller der det allerede er iverksatt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen som fungerer, og det er åpenbart at arbeidstaker uansett innen kort tid vil komme tilbake til full jobb.
- Tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet.
- Alvorlige sykdomstilstander hvor årsaken til sykmeldingen er av en slik art at møtet ikke kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte.
Oppfølgingsplanen er primært et verktøy for arbeidsgiver og arbeidstaker, og det stilles ikke formelle krav til utformingen av planen. Arbeidet med planen skal være dynamisk.
Kommunikasjon mellom NAV og legen må styrkes. Det tas i høringen sikte på å kunne sende oppfølgingsplaner elektronisk til legene fra 2015. Legeforeningen vil understreke at praktisk funksjonalitet vil være svært viktig, og at dette forutsettes tilpasset legenes EPJ-systemer.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise
generalsekretær
Anne Kjersti Befring
forhandlingsdirektør
Dokumentet er godkjent elektronisk