Kunnskapsdepartementet
Deres ref.:16/5816 Vår ref.:16/3937 Dato:30.09.2016
Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater
Det vises til brev fra Kunnskapsdepartementet, datert 5. juli 2016.
Den norske legeforening støtter rapporten og målsetningen om åpen tilgang til forskningsresultater, men ønsker å komme med enkelte generelle innspill, samt innspill til forslag på tiltak i rapporten.
Finansering
For å implementere løsningene som er foreslått i rapporten må det betydelige midler til, og dette må prioriteres. Det vil være et stort behov for finansieringsstøtte til åpne publikasjoner, og Legeforeningen anbefaler at finansieringsordningene bør komme på plass snarlig – gjerne før insentivordningen, for å unngå en situasjon der forskere ikke har budsjettmidler til å publisere åpent og derfor vil føre dem dårligere av sted ved neste tildeling av forskningsmidler. Institusjoner som mottar offentlige midler til forskning skal fortsatt bidra til å dekke kostnader forbundet med åpen publisering, men i ny ordning bør dette dekkes av offentlige tildelte forskningsmidler.
Bruk av insentiv for å forsterke atferd blant forskere kan være et effektivt tiltak, men Legeforeningen oppfordrer myndighetene til å involvere et bredt norsk forskermiljø i den videre prosessen, da de konkrete insentiv og hvilke konkrete strukturendringer som innføres kan ha stor betydning for effekten. Det er avgjørende at endelige strukturendringer og insentivordning skjer på systemnivå og ikke er opp til den enkelte forsker/forskningsmiljø/institusjon.
Fremdrift
Det er tydelig at fremdriften ikke har vært som ønsket i denne saken. Legeforeningen stiller da spørsmåls om å flytte ansvaret nedover på "forskersamfunnet" er riktig virkemiddel, fremfor å utrede og redegjøre for hvorfor fremdriften har stagnert. En utdypning av hva menes med forskersamfunnet i denne konteksten hadde vært nyttig.
Rapporten trekker frem mange gode tiltak for å få en rask overgang til åpen publisering. Vektleggingen av å balansere behovet for nasjonal styring og institusjonenes autonomi er viktig for god gjennomføring av tiltakene, men tiltakene som foreslås bør prioriteres i større grad.
Endringen som rapporten legger opp til vil kreve langsiktig arbeid på flere nivåer, samt en betydelig holdningsendring fra forskernes side. Ut i fra de tiltakene som nå er foreslått mener Legeforeningen at implementering innen 2020 virker urealistisk.
Open access og lav impact factor
Det er et betydelig problem i at open access-tidsskriftene har betraktelig lavere impact factor enn de høyt rangerte tidsskriftene med abonnement-tjeneste. Så lenge publikasjonsindikatoren brukes i finansieringsøyemed byr det på vansker for forskeren å velge et tidsskrift av lavere nivå. I Norge er det er en målsetning å fremdyrke fremragende forskere, og da må man anerkjenne forskerens ønske om å publisere i anerkjente internasjonale tidsskift. Som rapporten påpeker vil det være nødvending å revidere forskningsevalueringen. Dette er et stort og viktig arbeid, og Legeforeningen savner en diskusjon rundt alternativer til dagens evaluering. Offentlige støtteinstitusjoner som f.eks. Norges forskningsråd bør ettergå sin egen praksis og legge til andre kvalitetsmål i tillegg til impact factor ved tildeling av midler.
Det er viktig å anerkjenne at open access-tidsskrift, i likhet med abonnementbaserte journaler, kan ha økonomiske motiver. Den nye ordningen må derfor ikke lages på en slik måte at man kan få publiseringspoeng om man publiserer i useriøse tidsskrift.
Internasjonal kontekst
Norge er bare en mindre aktør, og det må arbeides hardt for å utforme felles normer/retningslinjer internasjonalt, i takt med det internasjonale samfunnet. Legeforeningen støtter at Norge her går frem som et foregangsland i denne prosessen.
Et brukervennlig vitenarkiv
Vitenarkivet CRIStin må få en forbedret funksjonalitet og brukervennlighet om det skal være det fremtidige redskapet for registrering av norsk forskning.
Tiltak knyttet til overgangen mellom vitenarkiver ved institusjoner samt nasjonale vitenarkiver og søkemotorer for forskning bør også vurderes.
Konkrete tilbakemeldinger på foreslåtte retningslinjer
Nr. 3.: Legeforeningen foreslår at punktet omformuleres slik at den vitenskapelige artikkelen kun teller inn i den resultatbaserte omfordelingen på det tidspunktet den blir åpent tilgjengelig, dvs. etter 6-12 mnd. Dette kan ytterligere motivere til å satse på open access.
Andre forhold
Overgang til open access vil medføre et skifte i hvordan publiseringsprosessen skal finansieres – fra et system basert på abonnementsinntekter til et system der forfatterne selv betaler. Dette må ikke gå utover redaktørens uavhengige rolle, og dette drøftes i for liten grad i rapporten. En problematisering rundt en mulig favorisering av "rike" forskere, der miljøer eller enkeltforskere kan ekskluderes bør også inkluderes i rapporten. Dette er spesielt viktig i et globalt perspektiv.
Det må sikres at kravet om å publisere med full tilgang ikke fører til at forskere innenfor mindre fagmiljøer og disipliner ikke får publisert sin forskning, det må også sikres at det ikke blir vanskeligere å publisere nullfunn.
Slik Legeforeningen forstår rapporten vil det kun være "gull"-åpenhet som gir fullstendig åpenhet, og alternativene "grønn" og "hybrid" vil være en mellomløsning som i beste fall kan være et alternativ i en overgangsfase. Tidsfristen på 6 og 12 mnd. kan ikke forsvares i en verden hvor produksjonen av forskning er stor og vitenskap hurtig foreldes.
Legeforeningen savner, som forfatterne av rapporten selv har kommentert, at det ikke er gjennomført en vurdering av tiltak knyttet til forskningsdata. Manglende tilgang til forskningsdata med påfølgende manglende mulighet til reanalysering og metaanalyser av kliniske data har vært – og er fremdeles – et stort problem, blant annet innen legemiddelforskning. Legeforeningen vil oppfordre Kunnskapsdepartementet til å igangsette en lignende utreding som tar for seg åpne forskningsdata.
Den norske legeforenings sentralstyre,
Etter fullmakt
Geir Riise Bjarne Riis Strøm
generalsekretær fagdirektør