Akademikerne
Fridtjof Nansens plass 6
0160 Oslo
Sendes kun på epost til: Nina.Sverdrup.Svendsen@akademikerne.no
Høringsuttalelse – Arbeidstidsutvalget – NOU 2016:1
Deres ref.: Vår ref.: 16/436 Dato: 02.06.16
Den norske Legeforening har mottatt høring fra Arbeids- og sosialdepartementet om NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. Høringsnotatet har vært på høring blant relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Disse innspillene ligger til grunn for denne høringsuttalelsen, som er vedtatt av sentralstyret.
Innledende betraktninger
God balanse mellom arbeid og fritid er viktig for den enkeltes velferd og helse. På et overordnet nivå er dette også viktig for virksomhetene og samfunnet som helhet. Hvordan reglene om arbeidstidsordninger er utformet, er derfor et tema av stor betydning og hvor det er særlig viktig at det foreligger et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.
Utviklingen de siste årene gått i retning av svekket innflytelse og medbestemmelse for arbeidstakere både i arbeidslivet generelt, og i helsetjenesten spesielt. Dette har sammenheng med stadig sterkere mål- og resultatstyring, herunder en dreining i retning av management-styring, også i offentlig sektor.
Vi ser i økende grad at arbeidsgiversiden viser manglende interesse for å finne frem til gode og omforente løsninger gjennom reell medbestemmelse. Vi opplever at våre medlemmer har mindre innflytelse, og en dreining mot at arbeidsgiver benytter «ovenfra og ned styring» for å tvinge gjennom endringer.
Sammensetning av Arbeidstidsutvalget – hvor ingen av medlemmene kom fra arbeidstakersiden – er i dette perspektivet både illustrerende og nedslående.
Slik Legeforeningen analyserer og forstår utredningen, tilhører utvalgsmedlemmene fra arbeidsgiversiden uten unntak den delen av utvalget som foreslår endringer til arbeidsgivers gunst, og tilsvarende til arbeidstakers ugunst. Vi finner det overveiende sannsynlig at utvalgets drøftinger og innstilling ville vært en annen, hvis utvalget hadde hatt representasjon fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Legeforeningen mener derfor at sammensetningen av utvalget er kritikkverdig, særlig sett i lys av at nedsettelsen av utvalget skjedde etter påtrykk fra arbeidsgiversiden. Dette bidrar i vesentlig grad til å svekke legitimiteten til tilrådningene fra utvalget.
Legeforeningen er videre kritisk til datagrunnlaget som danner basis for utvalgets vurderinger. Det fremkommer av rapporten at en hoveddel av underlaget er fremskaffet av Spekter og Helse Vest. Vi har ikke detaljkunnskap om innholdet i dette underlaget, men er skeptisk til at datagrunnlaget er fremskaffet av en arbeidsgiverrepresentant som har hatt en så aktiv rolle både i å iverksette utvalgsarbeidet og som selv sitter representert i utvalget.
Legeforeningen er tilsvarende kritisk til at FAFOs undersøkelser av brudd på arbeidstidsbestemmelsene legges til grunn for utvalgets vurderinger. Kvaliteten på denne undersøkelsen forringes ved at FAFO ikke har hatt anledning til å kontrollere om bruddene har vært avtalt, og således innenfor lovens adgangsbestemmelser.
En overordnet betraktning er at forslagene fra utvalget i betydelig grad vil utvide arbeidsgivers styringsrett på bekostning av arbeidstakersidens medbestemmelsesrett og løsninger som bygger på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Legeforeningen er svært kritisk til denne innretningen på utvalgets forslag, selv om de konkrete i forslagene i liten grad vil berøre våre medlemmer.
Unntak for ledende og uavhengige stillinger
Utvalget foreslår at bestemmelsene om at arbeidstaker i ledende stillinger skal være unntatt fra de fleste av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.
Ut fra et vernehensyn mener Legeforeningen at alle arbeidstakere skal være vernet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Vår erfaring er at avtale om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i mange tilfeller bidrar til et press på arbeidstakere i lederposisjoner, og videre at arbeidsgiversiden presser på for at unntaksadgangen skal omfatte ledere som i begrenset grad oppfyller vilkårene nedfelt i lovens forarbeider.
Legeforeningen ønsker derfor i stedet en skjerpelse og tydeliggjøring av bestemmelsene for unntaksadgangen. Rapporten klargjør i liten grad hvilke grupper de nye unntaksbestemmelsene skal gjelde for, og vi er derfor kritisk til forslaget.
Legeforeningen er videre kritisk til at dette skal reguleres ved kontraktsinngåelse, og vil anmerke at i denne situasjonen har arbeidstakeren i liten grad kunnskap om arbeidsvilkårene og grad av frihet, og arbeidstakeren er videre i en særlig svak posisjon for å fremme egne vernehensyn.
Utvalgets flertall foreslår videre å øke mulighetene for unntak ved at det innføres en ny kategori for arbeidstakere med «delvis uavhengig stilling». Unntaket er ment som et svar på at dagens unntaksbestemmelse for ansatte i særlig uavhengig stilling, benyttes i langt større grad enn loven åpner for.
Legeforeningen er kritisk til forslaget, og mener det er svært uklart hvem som skal omfattes av forslaget. Det vil være minst like store utfordringer knyttet til praktiseringen og håndhevingen av et nytt unntak, som det i dag er med dagens unntak for særlig uavhengige stillinger. I tråd med mindretallet er vi bekymret for at et slikt unntak vil medføre at flere arbeidstakere kommer til å arbeide svært lange dager over tid, med korte hvileperioder, uten å ha reelle muligheter til å ivareta eget behov for hvile på en tilfredsstillende måte.
Utfordringene med dagens regelverk bør fortrinnsvis løses ved å klargjøre lovens bestemmelser, ikke ved å utvide grupper av arbeidstakere som unntas fra vernet.
Tjenestereiser og arbeidstid
Lovverket har i dag ingen særlige bestemmelser om tjenestereiser eller reisetid til og fra jobb eller mellom ulike oppdrag. I noen områder er dette regulert særskilt i tariffavtaler. Det sentrale spørsmålet er om reisetiden skal regnes som arbeidstid og hvordan dette i så tilfelle skal kompenseres. Utvalget mener at dette er forhold som også i framtiden best reguleres gjennom tariffavtaler, som muliggjør lokale og bransjevise tilpasninger – og foreslår derfor ikke en lovregulering av temaet.
Legeforeningen er ikke enig med utvalget. Vi mener at nødvendig reisetid som foregår utenom alminnelig arbeidstid, skal regnes som arbeidstid og kompenseres i form av lønn eller avspasering. Arbeidstaker som er på reise i arbeidsgivers regi, er på jobb, og har derfor ikke anledning til å disponere fritt over sin tid. Legeforeningen foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at tid som går med til reiser for arbeidsgiver, og som er pålagt av arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid. I tillegg bør det som nevnt ovenfor gis overordnede regler om kompensasjon.
Særregler for skift- og turnusordninger
Dagens regler om skift- og turnusordninger er utformet slik at de gir normalrammer som gjelder hele arbeidslivet, samtidig som det er gitt en vid adgang til å avtale unntak - på individuelt, lokalt eller sentralt nivå - som er tilpasset forholdene i den enkelte bedrift.
Legeforeningen mener at det er grunnleggende viktig at arbeidstidsbestemmelsene skal være innrettet slik at de redusere risikoen for sosiale og helsemessig belastninger og sikre godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser. Dette er særlig viktig at blir ivaretatt når det gjelder reglene om skift- og turnusordninger.
Som mindretallet i utvalget påpeker, er det godt dokumentert at spesielt skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsdager over tid bidrar til økt risiko for helseskader og for skader og ulykker. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og hviletid er en del av dette bildet. Det er solid vitenskapelig enighet om at muligheter for medbestemmelse og til å påvirke egen arbeidssituasjon generelt er en av de viktigste faktorene for å forebygge arbeidsmiljøskader. I helsetjenesten har dette også en viktig side til pasientsikkerhet.
Flertallet i utvalget ønsker at de ytre rammene for arbeidstiden skal ligge fast, men argumenterer for at arbeidsgiver skal gis en utvidet styringsrett med hensyn til gjennomsnittsberegning og forkortning av daglig arbeidsfri. Slik Legeforeningen forstår flertallet, er bakgrunnen for synet deres særlig knyttet til et ønske om å forhindre at arbeidstakersiden i helse- og omsorgssektoren skal ha adgang til å stoppe arbeidsplaner som innebærer hyppigere søndagsarbeid enn hver tredje helg.
Dette er et lite overbevisende argument for å forrykke styrkeforholdet mellom arbeidstakerog arbeidsgiversiden. Legeforeningen finner her grunn til å påpeke at det foreligger solid dokumentasjon på at ansatte i helse- og omsorgssektoren kommer dårlig ut i landsdekkende arbeidsmiljøundersøkelser, blant annet når det gjelder kontroll over egen arbeidssituasjon, høye jobbkrav og ubalanse mellom innsats og belønning. Å utvide arbeidsgivers styringsrett over arbeidstiden, vil derfor kunne ha spesielt uønskede og negative konsekvenser i denne sektoren.
På prinsipielt grunnlag mener vi videre at det er avgjørende viktig at lovens regler om arbeidstid er innrettet slik at de sikrer jevnbyrdighet i partsforholdet, og ikke slik flertallet foreslår ved å gi arbeidsgiver ensidig adgang til både å gjennomsnittsberegne arbeidstiden og til å forkorte den daglige fritiden. De utfordringer som har oppstått i helse- og omsorgssektoren, løses ikke best ved å lovfeste en generell ordning som i realiteten begrenser arbeidstakersidens adgang til å inngå avtaler.
Saker som dette bør løses av tariffpartene, og ikke gjennom lovendringer.
En av hovedbegrunnelsene til flertallets endringsforslag er hensynet til deltidsansatte. Vi ser det som en styrke ved arbeidslivsorganiseringen at det er mulig å etterkomme arbeidstakernes ønske om deltidsjobb. Dette muliggjør kombinasjon av yrkesdeltakelse og ivaretakelse av andre sentrale oppgaver i samfunnet, som omsorg for barn og eldre. Legeforeningen anser likevel at det er klart uhensiktsmessig at enkelte arbeidstakere går ufrivillig deltid. Utvalgets delte innstilling peker på økt tvungen helgejobbing gjennom endringer i ordninger for gjennomsnittsberegning som løsning på deltidsproblematikken. Legeforeningen savner en nærmere drøfting av disse spørsmålene. Etter vår oppfatning vil flertallets forslag gjøre det mindre attraktivt å jobbe i helse- og omsorgssektoren. I særdeleshet gjelder dette for arbeidstakere i livsfaser hvor de har omsorg for barn. Det er derfor sannsynlig at de foreslåtte endringene vil svekke rekrutteringsmulighetene, og kunne bidra til å presse både deltids- og heltidsansatte ut av arbeidslivet.
Legeforeningen vil ellers bemerke at flertallets omtale av endringsforslagene underkommuniserer den økte belastningen endringene vil kunne medføre for enkelte arbeidstakere. I parforhold der begge jobber turnus og de har omsorg for felles barn, vil selv en moderat økning i hyppighet av helgearbeid kunne ha store konsekvenser. Ved tre-delt helg vil de ha felles helgefri 17 av årets helger. Ved en økning på tre helger årlig vil antallet frihelger falle til 11. Etter det Legeforeningen kan se, vil utvalgets forslag også muliggjøre tvungen helgejobbing hver annen helg for de som går i turnus. Denne tematikken er ikke tilfredsstillende belyst i utvalgets framstilling.
Legeforeningen mener at det ikke er nødvendig med lovendringer knyttet til skift- og turnusordninger og ser flertallets forlag som et skritt i feil retning.. De lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2015 innebærer allerede, slik mindretallet påpeker, «en betydelig utvidelse» av adgangen til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Å øke arbeidsgivers styringsrett i denne situasjonen, vil bidra til økt risiko for helsemessige belastninger, samt at det undergraver jevnbyrdigheten i partsforholdet.
Særregulering i petroleumssektoren
Utvalgets flertall foreslår at en-tredjedelsregelen anvendes slik at det blir mulig med en mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften, samtidig som regelen fortsatt vil fungere som et vern for arbeidstakere uten tariffavtale, med flere arbeidsgivere eller med særlig belastende arbeidstidsordninger. Flertallet mener dette kan gjøres ved å bestemme at regelen ikke skal gjelde for arbeidstakere som er omfattet av en arbeidstidsordning som samlet sett gir bedre vern.
Utvalgets mindretall peker på at det er særegne forhold knyttet til sikkerhet og risiko i petroleumssektoren med fare for feilhandlinger som kan resultere i storulykker og skader på personell og sårbare områder. Mindretallet mener det er vanskelig å se at den foreslåtte bestemmelsen om at en-tredjedelsregelen ikke skal gjelde for arbeidstakere som er omfattet av en avtale som samlet sett gir bedre vern, vil være tilstrekkelig enkel å anvende og håndheve. Hva som er bedre vern, kan noen ganger være sammensatt å vurdere. Det er lite ønskelig med uklare regler på dette feltet.
Legeforeningen støtter mindretallets syn.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise Lars Duvaland
Generalsekretær Avd. dir.
Saksbehandler: Jan Eikeland