Nasjonalfaglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen

05. oktober 2017

Høring - Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen

Helsedirektoratet

Deres ref.:
Vår ref.: 17/5149
Dato: 13.12.2017

Legeforeningen mener det er viktig at ansatte i barnehagen har oppdaterte kunnskapsbaserte anbefalinger å støtte seg på slik at barn sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet. Grunnlaget for kostvaner legges i barndommen og det er viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som kan bidra til god fysisk og psykisk helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Når det store flertallet barn har barnehageplass, har naturligvis kostholdet i barnehagen betydning. I tillegg mener vi det er viktig å dreie fokuset mot et bærekraftig kosthold, slik at dagens behov ivaretas samtidig som vi ikke ødelegger mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine.

Revisjon av retningslinjen er gjort i tråd med Helsedirektoratets kostråd, oppdatert lovverk og kunnskap på feltet. Anbefalingene i retningslinjen er knyttet til gjennomføring av måltid, den ernæringsmessige kvaliteten, mattrygghet og hygiene, allergier/intoleranser og miljøhensyn. Målet er å bidra til at de ansatte i barnehagene har en oppdatert, kunnskapsbasert og brukervennlig retningslinje som sikrer barna gode rammer for måltid og ernæring.

Legeforeningen finner at det faglige innholdet er gjennomgående godt, anbefalingene er i hovedsak entydige, og vårt totalinntrykk er at dette er en god og nyttig retningslinje.

Barn med ernæringsvansker er i liten grad omtalt i retningslinjene. Disse barna vil kunne ha behov for tilpasninger av måltidssituasjon f.eks. i form av forlenget tid, ro under måltid osv.. De vil også kunne ha behov for tilpasninger i næringssammensetningen av måltidene sammenliknet med andre barn. Man kunne ønske at retningslinjene i noe større grad tematiserte dette.

I anbefalingen om barn som har særlige behov knyttet til matallergi og matintoleranse er det viktig at spesielle tiltak, som for eksempel forbud mot spesielle matvarer, er velbegrunnet og at relevant helsepersonell er konsultert. Dette kan med fordel beskrives tydeligere.

Kapittel 1.3.: I andre avsnitt står det «Det er viktig å huske at barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold til det totale energiinntaket». Hva menes? At barn trenger mer næringsstoffer per energienhet enn voksne? Dette bør forklares og utdypes, og eventuelt begrunnes.

Det siste avsnittet av anbefalingene i kapittel 1.3, der religiøst og kulturelt mangfold omtales, er velskrevet, men man kan gjerne anbefale vegetariske retter som en naturlig del av kostholdet til alle, som gunstig for både helse, miljø og klima.

Det som ikke er omtalt i retningslinjene, og som blant annet er av betydning for å utjevne sosial ulikhet i helse, er hvordan barnehagen skal forholde seg til de måltider som foreldre sender med barnet. Retningslinjene gir ingen plikt for barnehagene å tilby måltid, de sier kun noe om hva eventuelle måltid barnehagen tilbereder skal inneholde. Vi mener at retningslinjen bør omtale problemstillinger rundt medbrakt mat bredere, og beskrive de retter og plikter barnehagen har i denne sammenhengen.

Til slutt vil vi foreslå at man vurderer å lage et eget kapittel om mat og måltider når barnehagen er på tur, særlig med tanke på hygiene. Det står nevnt under kapittel 1.8 om håndhygiene, men det er flere eksempler på utbrudd av smittsomme sykdommer etter at barn har vært på gårdsbesøk og spist mat uten å ha utført håndhygiene etter kontakt med dyr. Se råd fra FHI om barn og gårdsbesøk: https://www.fhi.no/sv/barnehage/barn-og-gardsbesok/

Det at retningslinjene er så forståelige og tydelige gjør at de i stor grad vil kunne oppleves som nyttige i bruk. Likeledes er det bra at det lenkes opp mot nyttig og relevant kildeinformasjon i teksten samt gis eksempler i form av menyforslag, ideer til aktiviteter og spørsmål for refleksjon. Det vil kanskje være det viktigste virkemidlet for å få retningslinjen gjort kjent og brukt.

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise 
generalsekretær

Jan Emil Kristoffersen
fung. medisinsk fagdirektør

 

Saksbehandler

Jan Emil Kristoffersen | Medisinsk fagavdeling