Høring om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven: Lovfesting av studentombud, synliggjøring av plikten til å forbygge og forhindre seksuell trakassering, og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne
Kunnskapsdepartementet
Deres ref.:
Vår ref.: 18/5003
Dato: 20.11.2018
Vi viser til departementets høringsbrev av 29.8.2018. Forslaget har vært til intern høring i Legeforeningen. Høringsuttalelsen er behandlet av Legeforeningens sentralstyre.
Legeforeningen har følgende kommentarer til forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven.
Studentombud
Legeforeningen støtter forslaget om å lovfeste ordningen med studentombud, og at loven stiller krav om at ordningen skal organiseres slik at alle studenter skal ha tilgang til studentombud.
Studentombudets uavhengighet
Legeforeningen er positiv til et uttrykkelig krav i loven om at studentombudet ikke kan instrueres i sitt virke, men mener at det burde stå uttrykkelig i lovteksten at ombudet skal sikres uavhengighet.
Selv om uavhengigheten ikke er absolutt, er uavhengighet noe mer enn at studentombudet ikke skal kunne instrueres av institusjonen. Dette er særlig viktig fordi lovforslaget ellers gir stor grad av frihet til institusjonene å organisere ordningen. Legeforeningen foreslår derfor følgende endring i lovteksten i både universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven: "Studentombudet skal sikres uavhengighet og kan ikke instrueres i sitt virke".
Finansiering
Legeforeningen vil bemerke at det er uheldig at institusjonene pålegges å opprette
studentombud uten at det følger friske midler med ordningen. Basert på en
kartlegging av de institusjonene som i dag har et studentombud, anslås et studentombud i 100
% stilling med drift- og kontorutgifter å koste i størrelsesorden 1 million kroner.
Trakassering og seksuell trakassering
Legeforeningen støtter forslaget om en uttrykkelig lovfesting av den plikten utdanningsinstitusjonene allerede har til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Legeforeningen vil imidlertid presisere at departementets forslag om å tydeliggjøre forbudet mot trakassering gjennom regulering av det som allerede er gjeldende rett for universiteter, høyskoler og fagskoler, ikke er tilstrekkelig for å oppnå nødvendig endring og skape nulltoleranse mot seksuell trakassering. Det er en stor svakhet ved regjeringens arbeid med bekjempelse av seksuell trakassering at utdanningssektorene ikke sees i sammenheng med arbeidslivet. Likestillings- og diskrimineringsloven gir ikke et tilstrekkelig vern for studentene ved seksuell trakassering. Utdanning er for mange veien inn til arbeidslivet, og også her er det nødvendig med en effektiv sanksjonering av brudd på loven. Undersøkelser blant medisinstudenter viser at svært mange saker skjer på dette nivået. Det er derfor behov for en særlig beskyttelse av unge mennesker i en studiefase hvor man er særlig sårbar.
Utdanningsinstitusjonene innehar stor grad av asymmetriske maktstrukturer. For legeyrket videreføres denne asymmetrien inn i arbeidslivet. I en rekke tilfelle av de samme personene som besitter maktposisjoner ved universitetene. På samme måte som arbeidsgivers ansvar bør tydeliggjøres for å oppnå nulltoleranse mot trakasserende adferd, burde derfor også utdanningsinstitusjonenes ansvar tydeliggjøres ytterligere.
Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne
Legeforeningen støtter forslaget om å synliggjøre utdanningsinstitusjonenes plikt til å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov.
Med hilsen
Den norske legeforening
Bjarne Riis Strøm
fung. generalsekretær
Lars Duvaland
avdelingsdirektør