Anbefaling 1:

Veiledning om bruk av prevensjon bør være del av helsetjenestens oppfølging av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder. Bruk av prevensjonsmiddel anbefales ved oppstart i LAR, til rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd.

Kommentar:

Anbefalingen støttes, men Legeforeningen ønsker en nærmere klargjøring av oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Selv om kvinner i LAR har rett på gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler, kan krav om egenandel hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten være et hinder for at kvinnene får riktig oppfølging for reproduktiv helse. Fritak for egenandel til denne gruppen ville være et viktig tiltak for å forebygge uønsket graviditet, skade på foster, og andre uønskede helseutfall.

Følgende setninger bør legges til for å presisere fastlegens rolle: «Ved ønske om svangerskap hos kvinne i LAR-behandling bør fastlege informeres. Fastlege kan deretter, i samråd med kvinnen, planlegge videre oppfølging knyttet mot fødepoliklinikk og spesialiserte team for gravide kvinner i LAR.»

«Ved etablert svangerskap hos kvinne under LAR skal fastlege og jordmor i kommune/bydel informeres i epikrise og LAR-institusjon bør bidra direkte med kontakt opp mot fødepoliklinikk for oppfølging der med etablering av gode, trygge relasjoner.»

Legeforeningen mener “føre-var”-prinsippet og tilgjengelig kunnskap om risiko for kort- og langsiktig helseskade for barn som eksponeres for LAR-legemidler i svangerskapet tilsier en sterkere anbefaling om at fertile kvinner som mottar LAR-legemidler må bruke langtidsvirkende prevensjon. Siste setning i anbefalingen foreslås erstattet med

“Fertile kvinner som vurderes for opptak i LAR bør sterkt oppfordres til å bruke langtidsvirkende prevensjon slik at de unngår svangerskap med mulig skadelig påvirkning på fosteret. Prevensjon bør brukes så lenge kvinnen bruker LAR-legemidler.”

Anbefaling 2:

Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes.

Kommentar:

Anbefalingen støttes, men det må presiseres at forskningsgrunnlaget for effekter av buprenorfin i svangerskapet foreløpig er begrenset. Det er også uklart hvordan andre opiater eller  kombinasjonspreparater kan virke inn på fosteret.

Anbefaling 3:

Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å redusere dosen bør gjøre det, under forsvarlig oppfølging. Gravide i LAR som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å forbli på samme dose bør gjøre det.

Kommentar:

Denne anbefalingen bør skjerpes. Dersom en kvinne blir gravid under LAR-behandling, bør det uavklarte potensialet for fosterskadelige effekter av LAR-legemidler primært føre til seponering og sekundært til betydelig dosereduksjon.