Et sentralt budskap i Stortingsmelding 13 "Utdanning for velferd – samspill for høyere utdanning" er at utdanning og forskning må fremskaffe kompetanse som er innrettet mot tjenestens/samfunnets behov. Som ledd i oppfølgingen av dette har det blitt vedtatt en felles rammeplan for de 19 helse- og sosialfaglige utdanningene. Videre er det besluttet at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for de enkelte utdanningene, herunder medisinutdanningen.

Retningslinjene vil være førende for medisinutdanningen i Norge. Hensikten med retningslinjene er å sikre et nasjonalt likeverdig, faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres her en felles sluttkompetanse, uavhengig av hvor de er utdannet.

Retningslinjene er utformet i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), jfr. det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring som beskriver kvalifikasjonsnivåer i form av læringsutbytte, og som er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer med hverandre.

De nasjonale retningslinjene skal utformes i tråd med tjenestens kompetansebehov og brukeres behov for kvalitet i tjenesten, oppdatert og forskningsbasert kunnskap, sentrale politiske føringer og nasjonale reformer, i tråd med utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren, samt nasjonalt og internasjonalt regelverk, og imøtekommer samfunnets nåværende og fremtidige behov for kompetanse.

Læringsutbyttebeskrivelsene er delt inn i syv kompetanseområder der det første området beskriver den kjernekompetansen legen skal sitte igjen med etter endt utdanning og de øvrige seks beskriver de kompetanseområdene som er nødvendige for å kunne fungere som lege.

Organisasjonsleddene bes om bl.a. å vurdere om læringsutbyttebeskrivelsene beskriver den nødvendige kompetansen den nyutdannede legen skal sitte igjen med etter endt utdanning og som skal danne et grunnlag for videre spesialisering. Vi ber høringsinstansene i tillegg vurdere om retningslinjene i for stor grad vil begrense den akademiske friheten utdanningene har i dag. Vi stiller også spørsmål om retningslinjene vil ivareta behovet samfunnet har for kompetanse i medisin i årene fremover.