Høring - Nasjonal veileder for akutthjelpere

Legeforeningen støtter et mer formalisert samarbeid rundt akutthjelpere, og ser viktigheten av den innsats spesielt brann- og redningstjenesten, Røde Kors og Norsk Folkehjelp gjør i dette arbeidet.

For at et mer formalisert samarbeid med akutthjelpere skal føre til økt kvalitet i den akuttmedisinske kjede, og ikke fører til andre deler av kjeden svekkes, er det av vesentlig betydning at lokal spesialisthelsetjeneste og kommunene samarbeider tett om en helhetlig prehospital akuttmedisinsk kjede. For eksempel slik at lokalisering av og ressurser til kommunal allmennlegevakt og ambulansestasjoner sees i sammenheng. Det vil gi  akutthjelpere en forutsigbar og nærværende offentlig tjeneste å samhandle med.

I veilederen presiseres det at behovet for akutthjelpere skal vurderes i samarbeid med kommunene. Legeforeningen påpeker at det ikke har vært noen deltagelse fra primærhelsetjenesten i arbeidsgruppen for veilederen. I et samarbeid om akutthjelp i kommunene er legevaktstjenesten og fastlegetjenesten vesentlige samarbeidspartnere. Dette burde vært gjenspeilet i arbeidsgruppens sammensetning.

Legeforeningen savner en praktisk tilnærming til oppdraget. Herunder en beskrivelse av hvem som har ansvaret for å initiere samarbeid, omfanget av samarbeidet og om virkemidlet akutthjelpere er egnet i alle kommuner. Helseforetakene får i oppdrag å stille til disposisjon nødvendige ressurser for å sikre opplæring og vedlikehold av kompetanse. Dette må skje i tett samarbeid med kommunene i opptaksområdet.

Legeforeningen mener at Helseforetakene må inngå avtaler om samarbeid omkring en slik ordning og at det må legges vekt på at samarbeidet skal skje lokalt. Det er kommunene, sammen med sin primærhelsetjeneste som ofte vil vite best hvor beredskapen trengs. Legeforeningen vil advare mot at retten til likeverdige tjenester kan svekkes for pasienter i utkantområder ved at den akuttmedisinske beredskap  beveger seg mot en usikker ressurs som frivillighet, når økonomiske forhold fører til  økende sentralisering av det offentlige helsetjenestetilbudet. 

Videre vil Legeforeningen påpeke at samtrening er viktig, og at det er størst nytte av dette når samtreningen skjer mellom de som skal utføre oppdrag sammen. Legevakt og fastleger er en viktig ressurs i den kommunale helsetjenesten og vi savner derfor en bedre beskrivelse av dette samarbeidet.

I veilederen får lege eller ambulanse i oppdrag å dokumentere den helsehjelp som er gitt av akutthjelperen (4.4.2 i høringsversjonen).

Dette er beskrevet slik:

Akutthjelper skal rutinemessig rapportere muntlig til første helseressurs (lege/ambulanse) om:
Tidspunkt for egen ankomst pasient/skadested
Den helsehjelp som er gitt (f.eks. etablering av frie luftveier, HLR, bruk av AED osv.)
Avvik eller spesielle forhold knyttet til pasienten eller helsehjelpen som er gitt
Lege/ambulanse som mottar rapport fra akutthjelper skal dokumentere nødvendige og relevante opplysninger om helsehjelpen som er gitt av akutthjelper i eget journalsystem (ambulansejournal/legejournal).
 

Det legges derved opp til at fastlege, legevaktslege eller ambulansepersonell skal føre opplysninger fra akutthjelperen i eget journalsystem. Dette representerer en administrativ tilleggsbyrde som skal bæres av andre aktører/virksomheter enn den som har gitt helsehjelpen. Dette reiser spørsmål om både finansiering, arbeidsbelastning og rettslig status for  journalinformasjon som legen eller ambulansen i så fall skal nedfelle. Legeforeningen ser at dette ikke minst kan være utfordrende i forbindelse med hendelsesbasert tilsyn eller NPE-saker, hvor akutthjelperens rolle er forutsatt journalført av representant for en annen virksomhet.  

I sum mener Legeforeningen at det er omfattende mangler både i forvaltningsmodellen og i den praktiske beskrivelsen av modellen i veilederen for akutthjelpere. Vi vil gjerne bidra i arbeidet med å avhjelpe disse manglene.

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
Generalsekretær

Kari Jussie Lønning
Medisinsk fagdirektør