Helsedirektoratet skriver at underernæringsretningslinjen ble utgitt for første gang i 2009 etter initiativ fra fagmiljøet. Videre utdypes det at det er fremdeles et gap mellom retningslinjens anbefalinger og utøvet praksis i helse- og omsorgstjenesten. Andelen personer som vurderes for risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten er lav, og ikke alle som vurderes å være i risiko for underernæring blir videre kartlagt og får igangsatt tiltak. Direktoratet forklarer at det er store variasjoner mellom sykehus og mellom fylker og kommuner. Tilsyn og revisjoner har avdekket mangelfull ernæringsoppfølging som utfordrer pasientsikkerheten.

Revisjonsarbeidet startet opp i 2018, og i 2019-20 ble det besluttet at det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder skal omgjøres til nasjonale faglige råd. Til grunn for både forrige og revidert utgave av underernæringsretningslinjen ligger den britiske nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og behandling av underernæring fra NICE. Den ble sist oppdatert i 2017.

Helsedirektoratet skriver at målet med revisjonen av retningslinjen er å redusere uønsket variasjon i forebygging og behandling av underernæring. Det har i den sammenheng vært et mål at det skal bli enklere å vurdere risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten, og at risikovurdering blir gjort på en ensartet og standardisert måte.

Revidert versjon av retningslinjen, skriver direktoratet, er mer strukturert og tydelig. Den består av totalt ni anbefalinger fordelt på fem kapitler. I tillegg kommer kapittel om metode og prosess. Åtte av anbefalingene i revidert utgave av retningslinjen er videreført fra forrige versjon av retningslinjen, da anbefalingene står seg basert på NICE-retningslinjen. Anbefalingen om verktøy for å vurdere risiko for underernæring er ny, og utarbeidet etter GRADE-prinsippene.

Helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger på retningslinjen som helhet og hver av de ni anbefalingene, samt kapittelet om metode og prosess.

I tillegg ønskes tilbakemelding på om anbefalingene:

• er tydelige
• har mangler
• kan mistolkes
• er gjennomførbare, dvs. om de enkelt kan følges

Direktoratet skriver at de ber spesialt høringsinstansene om å bringe inn erfaringer fra praksisfeltet i sine innspill, for eksempel når det gjelder:

• hvor ofte risikovurdering gjentas, både for personer som ved første risikovurdering er vurdert å være i risiko for underernæring og personer som er vurdert ikke å være i risiko
• samhandling på tvers og ansvars- og arbeidsfordeling mellom tjenestenivå (kommune, allmennlege, spesialisthelsetjeneste) for personer som har mange treff- og oppfølgingspunkt i helse- og omsorgstjenesten

Direktoratet ønsker både begrunnelse og forslag til endringer der høringsinstansene har innspill. Videre skriver de at de ber om at det skrives så konkret som mulig hvilken del av hver enkelt anbefaling det gis tilbakemelding på.

Denne høringen skal behandles av Fagstyret.

Les mer på siden til Helsedirektoratet her.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 23. august 2021. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.