I 2002 hadde Norge fire universiteter og seks vitenskapelige høyskoler, 26 statlige høyskoler og to kunsthøyskoler. I tillegg kom 17 private høyskoler med institusjonsakkreditering.

I 2022 har Norge 10 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler hvorav 3 private, 5 statlige høyskoler og 12 private høyskoler med institusjonsakkreditering.

I høringsnotatet skriver ekspertgruppen at disse endringene er et resultat av to prosesser: Siden 2004 har høyskoler kunnet søke om akkreditering som vitenskapelig høyskole eller universitet, og parallelt med og delvis relatert til dette har det skjedd en rekke fusjoner i sektoren.

Kriteriene for å oppnå universitetsstatus har blitt noe justert over tid, men de sentrale kravene har ligget fast. På denne bakgrunnen har regjeringen ønsket en gjennomgang av kriteriene og en vurdering av hvilke krav som bør være gjeldende framover, for fortsatt å sikre og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling.

Kunnskapsdepartementet oppnevnte derfor i mai 2022 en ekspertgruppe som skulle vurdere gjeldende akkrediteringskrav for universiteter. Ekspertgruppen leverte rapporten den 9. januar 2023.

Departementet skriver i høringsbrevet at noen av de viktigste anbefalingene fra ekspertgruppen er:

• Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, forsknings-, eller regional universitet. Det er avgjørende at kriteriene gir rom for fleksibilitet og en mangfoldig universitetssektor.
• Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet, med de samme kvalitetskrav, men med lavere volumkrav til doktorgradskandidater.
• Ekspertgruppen foreslår å fjerne kravet om fire doktorgrader for å bli akkreditert som universitet. Ekspertgruppen mener dette kravet ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling. I stedet bør bredden i virksomheten sikres gjennom et krav om at doktorgraden(e) skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten. Deler av doktorgradsutdanningen kan skje i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader).
• I stedet for et volumkrav knyttet til den enkelte doktorgrad foreslår gruppen at dette løftes til institusjonsnivå og at institusjoner som søker om universitetsakkreditering må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode. For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, foreslås kravet å være 15/5 over samme periode. Alternativt kan en femårsperiode legges til grunn.
• Ekspertgruppen anbefaler nye kvalitative krav hvor institusjonens strategi ses i forhold til hele samfunnsoppdraget og at de strategiske mål er i overensstemmelse med krav til universitet, samt en selvstendig helhetlig vurdering av institusjonen på et faglig grunnlag.
• Etter universitets- og høyskoleloven § 1-2 andre ledd er det i dag Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen om institusjonskategori. Ekspertgruppen foreslår at NOKUTs styre skal ha den endelige beslutningen med en faglig vurdering uten politisk behandling. Den politiske innflytelsen vil være gjennom lov og forskrift.

Denne høringen skal behandles av Sentralstyret.

Les mer på siden til Kunnskapsdepartementet her.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 30. mars 2023. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.