Legeforeningen viser til maktmiddelutvalgets rapport "Politiets bruk av maktmidler". Høringsnotatet har vært på intern høringsrunde, og uttalelsen er behandlet av foreningens sentralstyre. Uttalelsen er begrenset til politiets håndtering av sårbare grupper og samarbeid med helsetjenesten.
Vi er enige i og støtter utvalgets beskrivelser av og vurderinger på dette området. Det må legges til grunn at oppdragsmengden knyttet til sårbare grupper øker, og at det er et forbedringspotensiale i håndteringen og tverrfaglig samhandling.
Som utvalget påpeker, bør det være en målsetning å styrke samhandling mellom politi og helsepersonell for bedre håndtering og mindre bruk av makt. Rundskriv IS-15/2006, og revisjonen av dette, vil være et viktig dokument i denne sammenheng, i tillegg til lokale samarbeidsavtaler og egnede fora for erfarings- og kompetanseutveksling. Legeforeningen viser til våre innspill til revideringen av rundskrivet, oversendt Helsedirektoratet 31.01.22. Der fremhevet vi et behov for å styrke felles forståelse av ansvar, juridiske hjemler og tilnærming til pasientgruppen, og anbefalte mer felles opplæring av politi og helsepersonell. Legeforeningen
påpekte også at det er uklarheter knyttet til tolkning av hjemmelsgrunnlaget for å utøve fysisk tvang utenfor institusjon, og et behov for klargjøring av grenser og ansvar for slik bruk av makt og tvang.
Også i forbindelse med maktmiddelutvalgets rapport vil vi særlig fremheve kompetanseheving og bedre tilrettelegging for samarbeid, samhandling og informasjonsutveksling. I tillegg er det sentralt at aktørene har kapasitet og ressurser til å utføre oppgavene på en tillitsvekkende og formålstjenlig måte. At oppdragsmengden knyttet til sårbare grupper øker, er i seg selv et argument for økt fokus på håndteringen av denne gruppen.
Vi er enige med utvalget i at det bør utarbeides og etableres samarbeidsrutiner, med lokale tilpasninger. Klare rutiner vil kunne skape bedre forutsigbarhet og styrke samhandlingen. Videre støtter vi at det etableres et fast forum for kompetanseoverføring mellom helsevesenet og politiet i hvert politidistrikt, og et særlig system for tverretatlig læring av alvorlige hendelser. Det vil kunne øke forståelsen for hverandres arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon, samt rette fokus mot forbedringspotensiale, og et felles ansvar for utvikling og læring.
Vi vil understreke at en slik organisering bør gjøres i tett samarbeid med både ledelse og fagmiljø, og på en måte som ivaretar de involvertes personvern og taushetsplikt.
At det er etablert rutiner og praksis som gjør det mulig å yte helsehjelp uten skade på involvert personell og pasienter, vil være viktig i alle akuttmedisinske sammenhenger. Samtidig er det viktig å sikre at unødvendig maktbruk mot pasienter unngås. Det førende prinsippet om helsepersonell sin taushetsplikt, herunder at
helsepersonells primære ansvar er for den enkeltes helse, ikke samfunnssikkerhet, må respekteres.
Det er også viktig at man ved innføring av nye rutiner og organisering setter av ressurser for å sikre god implementering.
Vi støtter at psykisk helse får større plass i både utdanning og etterutdanning for politiet, og også for helsepersonell. Økt forståelse for psykisk helse vil kunne styrke håndteringen av pasientgruppen, og igjen det tverrfaglige samarbeidet.
Legeforeningen bidrar gjerne i videre arbeid, både i utarbeidelse av rutiner og forum for samarbeid, og videre arbeid med revisjon av aktuelle rundskriv.