Spesialiseringsløpet skal gjennomføres i stilling i offentlig helse- og omsorgstjeneste og minimum varighet er 2 år. Arbeidsgivers ansvar vil være å tilrettelegge for spesialisering, sikre veiledning og supervisjon og vurdere og godkjenne kompetanse underveis.

Forskriften som er på høring regulerer rammene for spesialisering og godkjenning, mens detaljerte kompetansekrav og veiledning fastsettes senere av Helsedirektoratet. Det er foreslått to alternativer for opptakskrav: Mastergrad (120 studiepoeng) for alle, eller videreutdanning (90 studiepoeng) for enkelte fagområder.

Fra HOD bes det særskilt om innspill til:

• Hvilket utdanningsnivå som bør kreves
• Hvordan sikre nok sykepleiere med generalistkompetanse

I tillegg ønsker Legeforeningen overordnede kommentarer til følgende punkter:

• Innebærer forslaget om økt spesialisering innenfor de nevnte fagområdene en faktisk endring av helsetjenestetilbudet slik det i dag er organisert? Vil dette, kombinert med økte rettigheter for forskriving og henvisning, innebære en ny innretning av helsetjenestetilbudet? Er det en fare for økt ressursbruk og overaktivitet?
• I hvilken grad adresserer forslaget de viktigste utfordringene i helse- og omsorgstjenestene med tanke på de demografiske endringene og behovet for breddekompetanse?
• Kan økt spesialisering bidra til å løse utfordringer knyttet til personellmangel, eller er andre tiltak nyttigere? Er dette riktig virkemiddel for å løse hovedutfordringen (mangel på helsepersonell, særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren)?
• I hvilken grad har arbeidsgivere forutsetninger for å ivareta det foreslåtte ansvaret for veiledning, supervisjon og vurdering?

Disse punktene kan også kommenteres dersom det er relevant:

• Vurdering av om økt spesialisering vil påvirke tilgangen på sykepleiere til pleie- og omsorgssektoren, særlig i kommunene? Kan forslaget bidra til å dreie rekrutteringen mot spesialisthelsetjenesten fremfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten?
• Om krav til spesialisering for sykepleiere (inkludert utdanning og praksisperiode) vil påvirke legers eller andre profesjoners krav til spesialisering?
• Ett av formålene med utdanning av flere selvstendige spesialsykepleiere er økt kvalitet og pasientsikkerhet. Er formålet godt nok dokumentert?
• Kan tiltaket bidra til mer eller mindre tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom helsepersonellgrupper?
• Konsekvenser for vaktarbeid?
• Er dette riktig virkemiddel for å løse hovedutfordringen (mangel på personell)? Andre forslag?

Denne høringen skal behandles av Sentralstyret.

Les mer på siden til Helse- og omsorgsdepartementet.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 1. september 2026. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.