Medlemsbrev til leger i samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen/kommuneoverleger

Dette arbeidet medfører at mange arbeider langt utover avtalt arbeidstid. Ut fra de henvendelsene Legeforeningens Jus- og arbeidslivsavdeling får fra medlemmene, ser vi at det er en ulik praksis på hvordan dette merarbeidet kompenseres.

Nedenfor redegjør vi for legenes rettigheter og gir forslag til løsninger som kan være aktuelle. Vi presiserer at arbeidsbelastningen er svært ulik i kommunene og det er derfor ikke sikkert at alle forslagene vil være aktuelle for deg. For mange har belastningen over lang tid vært så høy at det ikke er aktuelt å inngå en tariffavtale som utvider rammene for overtid, mens det i andre kommuner er ønskelig med slike avtaler hvor målet er å avtale betingelsene.

Flere av anbefalingene nedenfor tar utgangspunkt i at den enkelte bør gå i dialog med sin arbeidsgiver/kommune, ev gjennom tillitsvalgte. Dette skyldes at forholdene lokalt i stor grad varierer, og at erfaring viser at man gjennom slik dialog mange steder finner frem til løsninger som er konkrete og tilpasset de lokale forholdene. Ofte får man også til bedre løsninger lokalt enn hva som er mulig å oppnå gjennom sentrale forhandlinger. Dere er selvfølgelig uansett velkomne til å ta kontakt med Avdeling for Jus og Arbeidsliv for konkret bistand i deres situasjon.

Vi gjør oppmerksom på at vi har utarbeidet særlig informasjon knyttet til kommuneoverlegene i pandemisituasjonen på våre hjemmesider her.

Ledende / særlig uavhengig stilling
Noen kommuneoverleger har inngått arbeidsavtaler om “særlig uavhengig stilling” eller "ledende stilling", etter arbeidsmiljøloven (aml.) § 10-12. Forutsetningen for en slik stilling er at arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Stillingene kjennetegnes ved at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid (lederstillinger) eller selv prioriterer sine oppgaver, herunder hva som skal gjøres, delegeres mv (særlig uavhengig stilling).

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er i stor grad unntatt fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hvor lenge man kan arbeide hver dag og hver uke. Man er også ofte unntatt retten til overtidsbetaling, jf. hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 1 § 6 pkt. 6.3. Men også kommuneoverleger som har slike stillinger skal sikres en forsvarlig arbeidstidsordning, og det er arbeidsgivers plikt å sørge for dette.

I den ekstraordinære situasjonen som er oppstått som følge av koronautbruddet, har mange kommuneoverleger med ledende eller særlig uavhengig stilling arbeidet langt flere arbeidstimer enn avtalt arbeidstid. For mange har arbeidets omfang gått utover det som er rimelig å anse som en del av stillingen og forutsetningen for arbeidsavtalen. Arbeid som f.eks. beredskapsordninger/vaktordninger eller andre prekære oppgaver som ikke har kunnet vente, medfører at fleksibiliteten som nettopp ligger i ledende eller særlig uavhengig stilling ikke er til stede. Slikt arbeid mener vi ikke kan anses som en del av stillingen, og må derfor gi arbeidstakeren rett i form av kompensasjon, i tillegg til totallønnspakken som en ledende eller særlig uavhengig stilling i utgangspunktet bygger på.

Det er ulike behov blant kommuneoverlegene i denne situasjonen. Nedenfor har vi listet opp ulike alternativer, og vi anbefaler at du tar opp situasjonen med kommunen.

• Ta opp din arbeidssituasjon med din leder. Kommunen har et ansvar for at du har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø - og trenger å bli minnet om dette ansvaret. Denne ekstraordinære situasjonen vil kunne vare lenge, og det er derfor avgjørende at dere sammen finner en ordning som gjør at du får tilstrekkelig hvile til at du kan utføre jobben over tid.
• Dersom arbeidstiden går langt ut over det normale, vil det være grunnlag for å diskutere økt avlønning / overtidsbetaling / kompenserende hvile (avspasering/fri senere) med arbeidsgiver nå. Ta kontakt med arbeidsgiver om dette – gjerne med bistand fra tillitsvalgt. Vi kommer tilbake til overtidssatsene nedenfor. Den økte innsatsen kan også være et argument for høyere lønn i neste lønnsoppgjør.

Kommuneoverleger som er vanlige arbeidstakere (ikke har arbeidsavtale om “særlig uavhengig stilling”)
Arbeidstiden for arbeidstakere i kommunen er 37,5 timer per uke. Noen har inngått avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, såkalt fleksitidsordning. En slik avtale forutsetter at arbeidstakeren faktisk kan arbeide et redusert antall timer andre uker slik at det i løpet av perioden (eks. 8 uker eller 52 uker) blir en gjennomsnittlig arbeidstid på 37,5 timer. Tilbakemeldingene vi har fått fra mange kommuneoverleger, er at de ikke får tatt ut "plusstimene" i år. I slike tilfeller må det inngås en løsning med arbeidsgiver. Vi foreslår ulike handlingsalternativer under punktet "Arbeidet fremover" nedenfor.

Arbeidet som allerede er blitt gjort
Når det kommer til arbeidet som allerede er blitt gjort utover vanlig arbeidstid, anbefaler vi at du går i dialog med kommunen om en løsning for dette. Selv om antall timer med arbeid er registrert, kan det være utfordrende å kreve overtidsbetalt for alt arbeidet når merarbeidet ikke har vært avtalt med kommunen på forhånd (da overtidsarbeid i utgangspunktet må være pålagt av arbeidsgiver).

Pandemien har vært, og er, en ekstraordinær situasjon, og vi vet at mange synes det har vært vanskelig å avtale merarbeidet med kommunen på forhånd fordi det legges opp til at smittevernarbeid gjennomføres av kommuneoverlegen ved behov, også når dette gjøres utover vanlig arbeidstid. I de tilfeller det er blitt gjort mye arbeid utover vanlig arbeidstid uten at dette er kompensert for, eller ikke har vært avtalt med kommunen på forhånd, oppfordrer vi likevel til at dere tar opp saken med kommunen og finner en løsning, enten i form av fri og/eller med økonomisk kompensasjon. Dersom dere ikke finner en løsning med kommunen, kan dere gjerne ta kontakt med oss for å drøfte saken videre.

Arbeidet fremover
Pandemisituasjonen er uforutsigbar, og vi vet at mange medlemmer fortsatt arbeider utover avtalt ukentlig arbeidstid. Det kommer da et spørsmål om hvordan slikt arbeid skal kompenseres. Nedenfor redegjør vi for ulike alternativer som kan være aktuelle for deg. Dette punktet er aktuelt både for leger med ledende eller særlig uavhengig stilling, og for kommuneoverleger med vanlig arbeidsavtale.

Vår erfaring er at de beste løsningene vanligvis oppnås lokalt. Det er stor variasjon i kommunene, blant annet når det gjelder antall leger som deltar i vaktordningen, arbeidsbelastningen, hvorvidt det er mulig å avtale avspasering eller ikke mv. Dersom de sentrale parter skal regulere en felles ordning vil det medføre at store deler av fleksibiliteten forsvinner. Derfor er vår anbefaling at dere forsøker lokale løsninger før ev de sentrale parter involveres. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at dere kontakter oss for rådgivning og drøfting underveis i prosessen.

Overtid

Utgangspunktet er at ansatt lege i kommunen har en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer for en fulltidsstilling, jf. SFS 2305 pkt. 3.1. Pålagt arbeid utover dette regnes vanligvis som overtid, jf. Hovedtariffavtalen mellom KS og Akademikerne (HTA) kapittel 1 § 6 pkt. 6.1. Merk at retten til overtidsgodtgjørelse som hovedregel forutsetter at arbeidet er pålagt av kommunen (ev avtalt på forhånd).

Det er også mulig å avtale at overtidsarbeidet helt eller delvis skal tas ut som avspasering, jf. aml § 10-6 (12). I slike situasjoner har arbeidstaker rett på overtidstillegget, men ikke timegodtgjørelsen. For at det skal avtales en slik løsning må det være en reell mulighet for arbeidstakeren å avspasere. Dersom det ikke er en reell mulighet for fri, bør det ikke inngås slik avtale.

Vi gjør oppmerksom på at arbeidstakere som har en deltidsstilling i kommunen (slik kommuneoverleger ofte har), i utgangspunktet ikke har rett på overtidsgodtgjørelse før grensen på 37,5 timer per uke er nådd, jf. HTA kapittel 1 § 6 pkt. 6.2 (2) jf. pkt. 6.1. I de tilfeller legen har en annen stilling i kommunen, vil arbeidet utover 100 % samlet stilling gi rett til overtid. Dersom du er næringsdrivende lege (eks fastlege) i kommunen i tillegg til kommunelegearbeidet, vil næringsbiten i utgangspunktet ikke telle som arbeidstimer. I slike tilfeller oppfordrer vi partene til å være pragmatiske, og at kommunen i slike tilfeller også anerkjenner det arbeidet legen utfører som næringsdrivende, slik at innslagspunktet for overtid ses i sammenheng med dette.

Lokale tariffavtaler

Det kan være aktuelt å inngå lokale tariffavtaler for kommuneoverleger. Slike tariffavtaler skal sørge for forutsigbarhet og rammebetingelser mtp godtgjøring og arbeidstid for både arbeidstaker og kommunen.

Dersom dere ønsker å inngå en tariffavtale, bør omfanget drøftes grundig i legegruppen slik at tillitsvalgte har god oversikt over fullmakten for vilkårene som kan inngås på vegne av legene. Tillitsvalgte kan også konferere med Legeforeningen dersom det er ønskelig. Nedenfor peker vi på de mest sentrale punktene som bør reguleres i en slik avtale.

• Avtalens varighet (bør vare i en begrenset periode med mulighet for forlengelse)
• Beregning av arbeidstid for beredskapsvakt/hjemmevakt
  • Beredskapsvakt utenfor hjemmet skal som hovedregel beregnes i forholdet 1:7, men her kan tillitsvalgte og arbeidsgiver fravike bestemmelsen i en tariffavtale, jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 10-4 (3). I praksis betyr det at det lokalt kan avtales at beredskapsvakt utenfor hjemmet ikke teller som en del av arbeidstiden, eller at den teller som en større del av arbeidstiden (eks. 1:5).
• Godtgjøring for beredskapsvakt/hjemmevakt
  • I andre beredskapsordninger som f.eks. på helsehus, sykehjemslegevakt og sykehus, er det ikke uvanlig at det er inngått avtale om at hjemmevakt godtgjøres i størrelsen 1:5 eller 1:4
• Aktivt arbeid, herunder telefonsamtaler, skal regnes 1:1 og utbetales som overtid, jf. HTA kapittel 1 § 6. Her kan det forsøkes å avtale frem en minstetid ved aktivt arbeid, eks. at telefonhenvendelser teller som minst 15 min.
• Grensene for overtid
  • I utgangspunktet skal ikke overtidsarbeidet "overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker", jf. aml. § 10-6 (4). Tillitsvalgte og arbeidsgiver kan i en skriftlig tariffavtale utvide grensene for overtidsarbeid til å være "inntil 20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker", jf. aml. § 10-6 (5). Den sistnevnte utvidelsen av overtidsrammene krever likevel et samtykke fra den enkelte arbeidstaker, jf. aml. § 10-6 (7). Pandemisituasjonen er uforutsigbar og det er vanskelig å forutsi hvor mye aktivt arbeid en beredskapsvakt kan medføre. Vårt råd er at den berørte legegruppen drøfter saken, herunder hvor mange overtidstimer de er komfortable med å inngå avtale om. Generelt anbefaler vi at det ikke åpnes for de videste unntakene, altså de nevnte maksimalgrensene ila 52 uker. Usikkerheten om arbeidsomfanget kan også tale for at avtalen gis en kortere varighet i første omgang slik at den enkelt kan justeres dersom det er behov for det.
• Antall leger som deltar i beredskapsordningen
• Uforutsett vakt – vakter som ikke fremgår av den enkelte leges arbeidsplan
  • Det bør reguleres hvordan slikt arbeid skal godtgjøres. Noen eksempler er:
  • For legevaktarbeid etter SFSS 2305 inntrer rett til forhøyet godtgjøring dersom vakten blir pålagt mindre enn 48 timer før vakten starter (50 % ekstra godtgjørelse for beredskapsvakt), jf. 8.10, og 25 % tillegg i timelønn for arbeid på interkommunal legevakt i tidsrommet 23-08 for vakter som varsles mindre enn 4 virkedager før vaktstart, jf. SFS 2305 pkt. 9.2.
    Merk at det er en svakhet ved SFS 2305 sin definisjon fordi den viser til at vakten blir "pålagt". I praksis har vi hatt noen tvister med KS om vilkåret fordi det enkelte plasser har medført at leger som påtar seg en ledig vakt "frivillig" da ikke får rett til vakanstillegg. Det er derfor viktig at dere er obs på dette slik at dere lokalt blir enige om hvordan slike tilfeller løses.
  • Etter Spekteravtalen A2 pkt. 5.7 betales leger i spesialisering for "uforutsette vakter med minst 0,13 % av basislønn og utbetales pr. vakttime (aktive timer og omregnede passive timer). Eventuelle tillegg utover dette avtales lokalt. For overordnede leger og legespesialister avtales dette lokalt". Vi har eksempel fra en tidligere avtale for leger som arbeidet på helsehus at uforutsett vakant vakt godtgjøres med 0,09% av årslønn per beregnet time i tillegg til vanlig timelønn.
• Rutiner for arbeidet som skal gjøres

Samarbeid med andre kommuner
Dersom kommunen ikke har mulighet til å innhente flere ressurser til smittevernarbeidet enn de som allerede deltar i arbeidet, kan et samarbeid med nabokommunen lette arbeidsbelastningen f.eks. ved at flere kan delta i vaktordning på ettermiddag/kveld og i helgene/høytidsdager. Dersom legegruppen anser dette som en mulighet, bør det tas opp med kommunen.

Særlig om forhandlingene av SFS 2305
Det ble tidligere i år brudd i forhandlingene mellom KS og Legeforeningen om SFS 2305, som  regulerer arbeidsforholdet til ansatte leger i kommunen, herunder samfunnsmedisinerne og arbeid på legevakt. Legeforeningen hadde to hovedkrav, hvor det ene gjaldt regulering av den samfunnsmedisinske beredskapen. Formålet med en avtaleregulering av en beredskapsordning er å sørge for at de lokale parter avtaler hvordan beredskapen skal ivaretas, blant annet under pandemier. Dette vil, etter vår vurdering, bidra til bedre forutsigbarhet for både kommune og legene. Det andre hovedkravet gjaldt arbeidstid på legevakt. KS og Legeforeningen kom ikke til enighet, verken i forhandlingene eller i påfølgende mekling hos Riksmeklingsmannen. Tvisten skal behandles i Rikslønnsnemnda som skal ta endelig stilling til saken. Trolig kommer saken opp for Rikslønnsnemnda i mars. Vi vil oppdatere våre hjemmesider så snart vi har mer informasjon.

Avsluttende merknader
I denne situasjonen oppfordrer vi til at legegruppen snakker sammen om mulighetene for å få ned arbeidsbelastningen der det er nødvendig. Vi presiserer at forslagene over ikke er en uttømmende liste, og vi forstår at den kanskje ikke passer for hvert tilfelle. Generelt understreker vi at kommunen, som arbeidsgiver, har et ansvar for å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for den enkelte, jf. aml. Kapittel 4. Plikten innebærer blant annet å tilføre tilstrekkelig ressurser for å avhjelpe belastningen for den enkelte. Dersom legen ikke opplever at kommunen tar sitt ansvar alvorlig, er det en mulighet å kontakte Arbeidstilsynet for en gjennomgang. Vi oppfordrer at det tas en dialog med arbeidsgiver om problemstillingen før Arbeidstilsynet kontaktes. Hvis det opprettes en sak hos Arbeidstilsynet, vil vi gjerne orienteres.

Dersom du ønsker rådgivning i din konkrete sak, kan du henvende deg til Legeforeningen på e-post (legeforeningen@legeforeningen.no) eller telefon 23 10 90 00 (i tidsrommet 9-11.30 og 12-15). På våre hjemmesider har vi også samlet informasjon som er særlig aktuelt for våre medlemmer i pandemitiden, herunder arbeidsrettslige problemstillinger.