Onsdag 13. oktober presenterte Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) sin regjeringsplattform, Hurdalsplattformen. Dermed er også en ny retning for helsepolitikken de neste fire årene, staket ut.
I Hurdalsplattformen heter det at "målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet".
Legeforeningen jobber for en bedre helsetjeneste, fremmer målrettede tiltak for folkehelsen og er en aktiv pådriver i helsepolitikken. I innspill til den nye regjeringserklæringen, stilte Legeforeningen følgende krav:
- Fastlegeordningen må reddes for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester.
- Sykehusene må ha god kapasitet for normal drift og nødvendig beredskap. Dagens finansieringsmodell er ikke hensiktsmessig.
- Norge må utdanne flere leger og prioritere medisinsk forskning.
- Behandlingstilbudet til alvorlig psykisk syke pasienter må prioriteres.
Legeforeningen sendte også inn et felles innspill med KS som ytterligere vektla utfordringer knyttet til rekruttering, stabilitet i fastlegeordningen og beredskap i legevakttjenesten.
Skal styrke fastlegeordningen
I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de vil "styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger."
De skriver også at de vil sikre en god legevakttjeneste i hele landet, og utrede løsninger som hensyntar fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt. I tillegg ønsker Sp og Ap å sørge for en finansiering som legger til rette for sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Utrede helseforetaksmodellen
På sykehusområdet skal regjeringspartiene "gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene."
Dette vil de gjøre ved å utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen, med mål om å sikre fortsatt statlig eierskap, sterk regional, politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse, samt redusert markedstenkning og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering. De vil også redusere mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering i helsesektoren, sammen med partene i arbeidslivet.
I tillegg vil regjeringen gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering og sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet ut ifra behovet i befolkningen.
Psykisk helse
Regjeringen skriver videre at de vil rette opp uverdige forhold innen psykisk helse: "For mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen, på et sykehjem eller på en arbeidsplass".
De vil blant annet lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler, og hovedvekt på kommunale tjenester. Opptrappingen må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre, heter det i plattformen.