Nytt politisk mulighetsrom for Legeforeningen

Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) har gått videre med forhandlinger om regjeringssamarbeid. Samtidig har Legeforeningen sendt inn krav og innspill til politiske tiltak i ny regjeringserklæring.
Legenes hus. FOTO: Legeforeningen
Legenes hus i Oslo. Foto: Legeforeningen

Legeforeningen jobber for en bedre helsetjeneste, fremmer målrettede tiltak for folkehelsen og er en aktiv pådriver i helsepolitikken. I innspill til ny regjeringserklæring har Legeforeningen stilt følgende krav:

  • Fastlegeordningen må reddes for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester.
  • Sykehusene må ha god kapasitet for normal drift og nødvendig beredskap.
  • Norge må utdanne flere leger og prioritere medisinsk forskning.
  • Behandlingstilbudet til alvorlig psykisk syke pasienter må prioriteres.

Legeforeningen har også sendt et felles innspill med KS som ytterligere vektlegger utfordringer knyttet til rekruttering, stabilitet i fastlegeordningen og beredskap i legevakttjenesten. Det er første gangen KS og Legeforeningen leverer felles politisk innspill.  

Tydelige krav

Gjennom valgkampen har Legeforeningen stilt tydelige krav til partiene. Flere punkter i partiprogrammene til Ap og Sp er i tråd med Legeforeningens krav.

Det er derfor interessant å se hvilke lovnader partiene har gjort i forkant av regjeringsforhandlingene – og hvor det er muligheter for gjennomslag.

Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe, helsepolitiske talspersoner fra henholdsvis Ap og Sp, har flere ganger uttalt seg om at deler av helsevesenet er underfinansiert. Begge deltok blant annet på Legeforeningens helsepolitiske debatt 7. september i Legenes hus.

Under debatten vektla Kjerkol blant annet behovet for kortere fastlegelister, økt rekruttering og større sykehusbudsjett. Toppe vektla også rekruttering av fastleger og psykiatere, samt viktigheten av folkehelse og forebygging innen både fysisk og psykisk helse.

Følgende punkter fra Ap og Sps partiprogram og alternative statsbudsjett for 2021, er særlig relevante sett opp mot Legeforeningens krav til regjeringserklæring.

Fastlegeordningen og legevakt

Ap ønsker å øke bevilgningene til fastlegeordningen for å korte ned listelengden til fastlegene og tilrettelegge for flere faste rekrutteringsstillinger i kommunene. Forslaget til AP vil korte ned listene til fastlegene, slik at de i snitt får 50 færre pasienter i 2021. Videre har Ap programfestet at de vil gjøre ALIS-ordningen (allmennleger i spesialisering) nasjonal.

I sitt partiprogram foreslår Sp å styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Sp ønsker å redusere listestelengden og legevaktbelastningen, øke basistilskuddet og gjøre ALIS-ordningen nasjonal.

Sykehus og beredskap

Ap anerkjenner kapasitetsutfordringer i sykehusene, og påpeker at disse blant annet skyldes unødvendig tidsbruk til rapportering og byråkrati. I tillegg vektlegges lav intensivkapasitet, noe som særlig har vært synlig under pandemien. Partiet foreslår å øke grunnfinansieringen til de offentlige sykehusene, samt å øke antallet sengeplasser på sykehusene tilpasset en aldrende befolkning og et sammensatt sykdomsbilde.

I sitt partiprogram har Sp vektlagt lokalsykehusene og en desentralisert sykehusstruktur. De vil styrke de offentlige sykehusene og motarbeide privatisering og sammenslåing. I tillegg vil partiet øke sykehuskapasiteten, redusere ventelister på nødvendige behandlinger og sikre investeringsbehovene i sykehus. Ved å gi en større andel av ressursene til beredskapssektorene, vil helsevesenet og de i førstelinjen få mer til å håndtere kriser, spesielt når det kommer til personell, materiell, kompetanse og myndighet.

Utdanning og rekruttering

Begge partiene er tydelige på behovet for å utdanne flere leger, og foreslår å øke antall studieplasser i medisin. Både Sp og Ap mener i tillegg at antall LIS1-stillinger må økes, og Sp har i tillegg programfestet at det må utdannes tilstrekkelig helsepersonell, både leger, sykepleiere, psykologer og helsefagarbeidere.

Psykisk helse

Partiene er enige når det kommer til behovet for lavterskeltilbud tilknyttet psykisk helse. Samtidig prioriterer de alvorlig psykisk syke, og både Ap og Sp foreslår å stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Partiene er også enige om å få på plass en forpliktende opptrappingsplan og bedre samhandling mellom tilbudene for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.