2022

Enighet om Normaltariffen

– Det har vært utfordrende forhandlinger, men vi har landet et godt inntektsoppgjør for næringsdrivende leger, sier president Anne-Karin Rime.
Bilde av Anne-Karin Rime
ENIGHET: – Vi har fått til en akseptabel økning i økonomien, noe som øker de fleste takstene, sier Anne-Karin Rime. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen

Torsdag 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Det innebærer en økning av rammen på 3,4 prosent, noe som tilsvarer en inntektsøkning som er i tråd med oppgjøret i offentlig sektor. Ny normaltariff trer i kraft fra 1. juli.

– Vi har fått til en akseptabel økning i økonomien, noe som øker de fleste takstene. I tillegg har vi fått gjennomslag for takstendring både for avtalespesialistene og fastlegene, sier Rime.  

Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen. Forhandlingene foregår mellom Legeforeningen på den ene siden og Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og Kommunesektorens organisasjon på den andre (KS) 

Situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing. 

– Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid, forklarer Rime. 

Enigheten i normaltariffen omfatter også penger til utvikling av EPJ, det såkalte EPJ-løftet. Legeforeningen har i tillegg satt av ekstra midler av rammen for å styrke bærekraften i SOP.  

I tråd med handlingsplanen for allmennlegetjenesten har partene i forkant av forhandlingene hatt en omfattende gjennomgang av fastlegetakstene. Dette betyr en del endringer og justeringer i den nye normaltariffen. Oversikt over disse endringene vil bli publisert innen kort tid.

Under forhandlingene fremmet Legeforeningen et krav om utvidet bruk av kveldstakster. Bakgrunnen var kapasitetsutfordringer i fastlegeordningen, og at en del fastleger må benytte ettermiddag og kveld for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Legeforeningen mener at fastlegenes arbeid i dette tidsrommet må honoreres høyere, på samme måte som ordningene for andre yrkesgrupper i norsk arbeidsliv. Staten har avvist Legeforeningens krav om utvidet bruk av kveldstakster. I årets forhandlingsprotokoll har Legeforeningen derfor tatt inn ensidig protokoll.

– Stadig flere innbyggere står uten fastlege noe som øker presset på gjenværende leger. Mange pasienter må oppsøke legevakt for å få den hjelpen de trenger. Situasjonen gjør at det er vanskelig for fastlegene å unngå pasientbehandling utenfor ordinær åpningstid. Det hadde vært rimelig at slikt overtidsarbeid ble kompensert på samme måte som for andre yrkesgrupper, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Det er også behov for en gjennomgang av takstene for avtalespesialistene. Legeforeningen har derfor videreført en protokoll om et partssammensatt arbeid om dette, der staten også skal være involvert. 

– Dette arbeidet skal være avsluttet innen neste års forhandlinger. Vi håper det vil bidra til en utvikling av takstsystemet som understøtter behovet for spesialisttjenester utenfor sykehus, avslutter Anne-Karin Rime.

Ytterligere informasjon om oppgjøret vil bli sendt ut i et eget medlemsbrev. Se takstendringene på våre sider om normaltariffen.

Mangelen på fastleger gjør at pasienter ikke får oppfylt sine rettigheter, og presset på legevakt øker.

Arbeidsmengden i fastlegepraksis må reduseres, men det er ikke ønskelig med en generell utvidelse av fastlegenes arbeidstid. For oppnå dette må det flere leger inn i ordningen. I dagens situasjon er det likevel vanskelig å unngå pasientbehandling utenfor ordinær åpningstid, en del fastleger må benytte ettermiddag og kveld for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Legeforeningen mener at fastlegenes arbeid på ettermiddag og kveld må honoreres høyere, dette i likhet med ordningene for andre yrkesgrupper i norsk arbeidsliv.

Staten har avvist Legeforeningens krav om utvidet bruk av kveldstakster. Dette er uforståelig for Legeforeningen i gjeldende situasjon.