Høy legedekning i Norge

Helsepersonellkommisjonens rapport, fremlagt 2.2.2023, finnes her.

Statistisk Sentralbyrås nyeste prognose fra 1.6.2026 for arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2040 finnes her.

Statistisk Sentralbyrås forrige prognose fra 12.1.2023 for arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2040 finnes her.

Forskjellen på disse to prognosene fra SSB fra 2023 og fra 2026, er at prognosen fra 2026 viser et mulig overskudd av leger i årene 2030- 2040, mens prognosen fra 2023 ikke viste noe slikt overskudd i SSBs alternativ med høy etterspørselsvekst, som historisk sett er det alternativet som har vist seg å stemme best med den faktiske utviklingen i legearbeidsmarkedet. Heller ikke tidligere prognoser fra SSB har vist et overskudd av leger i årene 2030- 2040 i dette etterspøselsalternativet. Dermed skiller SSBs prognose fra 2026 seg sterkt fra SSBs tidligere prognoser hva angår leger, mens den i større grad er på linje med tidligere prognoser hva angår de fleste av de øvrige gruppene av helsepersonell som er større i antall enn legene. 

Legeforeningen tror derfor at SSBs prognose fra 2026 undervurderer etterspørselsveksten for leger (og kanskje også undervurderer både pensjonsavgangene og muligheten for redusert nettotilgang av utenlandske leger, og overvurderer veksten i tilgangen av leger utdannet i Norge), og at det dermed er usikkert hvorvidt det vil bli et overskudd av leger i årene 2030- 2040 som denne prognosen viser. Legeforeningen tror at det i årene 2030- 2040 fortsatt vil kunne være et underskudd på spesialister i flere store sykehusspesialiteter, blant annet i generell kirurgi og indremedisin og i flere av de tidligere grenspesialitetene under generell kirurgi og indremedisin, blant annet fordi antallet LIS-stillinger er for lavt, spesielt LIS1-stillinger.

Du finner svært mye statistikk om arbeidsmarkedet for leger i rapporten "Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten" fra Helsedirektoratet, som i desember 2020 kom i den foreløpig siste utgaven. Velg utgaven for 2020 for denne utgaven, eller velg 2019 for en mer omfattende utgave enn 2020-utgaven, inkludert et meget viktig vedlegg fra Legeforeningen i utgaven for 2019. Det er dessverre ikke utarbeidet nye utgaver av denne rapporten siden 2020, og det er dessverre heller ikke kjent hvor man kan finne nyere data for innholdet i store deler av denne rapporten.

www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/

Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2026  som viser at 2052 leger fikk norsk autorisasjon i 2023, 2075 i 2024 og en noe overraskende nedgang til 1716 i 2025. Så langt i 2026 viser disse tallene per august 1088 autorisasjoner som lege, hvorav vi forløpig har 938 på plass i Legeforeningens legeregister.

Av disse er det 566 medlemmer, 52 tidligere medlemmer og 320 som aldri har vært medlemmer. Nesten ingen av legene som aldri har vært medlemmer, står registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister. Nesten alle disse er utenlandske statsborgere.

For vurdering av legearbeidsmarkedet er det mest relevant å se på legene som er registrert med adresse i Norge, og dette utgjør 600 av disse legene, og av disse er 551 medlemmer og 47 tidligere medlemmer. Av disse 600 er det 407 som er utdannet i Norge og 193 som er utdannet i utlandet. Av disse som er utdannet i Norge, er det 95,1 % medlemmer av Legeforeningen. Av disse som er utdannet i utlandet, er det 85,0 % som er medlemmer av Legeforeningen. Det er svært få som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, som står registrert med adresse i Norge. Av legene som er utdannet i utlandet, er det overraskende nok i tallene for 2026 for første gang litt høyere andel medlemmer blant utenlandske statsborgere, 90,0 % medlemmer mot 83,2 % medlemmer blant norske statsborgere. Dette er unikt for leger med autorisasjonsår i 2026, ettersom det motsatte er tilfellet for hele populasjonen av yrkesaktive leger i Norge. Merk også at dette bare gjelder for leger som er registrert med adresse i Norge i legeforeningens legeregister og dette er et lavere antall utenlandske statsborgere i autorisasjonene for 2026. Det er flest som er statsborgere eller med utdannelse fra Danmark i denne gruppen. For utenlandske statsborgere uten adresse registrert i Norge i Legeforeningens legeregister, er andelen medlemmer av Legeforeningen generelt sett veldig mye lavere enn for norske statsborgere, også lavere enn for norske statsborgere som er utdannet i utlandet. Det er generelt sett lavere andel medlemmer blant statsborgere fra Danmark og Sverige enn for leger som er statsborgere fra land utenfor EU, men det ser ut til at det trolig er høyere andel medlemmer blant statsborgere fra Danmark som har norsk autorisasjon de seneste årene, enn for statsborgere fra Danmark generelt sett som er yrkesaktive leger i Norge per i dag. 

Denne endringen i tallene for 2026 kan skyldes at det i tallene for 2025 og for 2026 er et lavere antall utenlandske borgere enn tidligere som har fått norsk autorisasjon, både totalt sett og blant legene som står registrert med adresse i Norge. En mulig tolkning kan da være at en høyere andel av et lavere antall utenlandske borgere som får norsk autorisasjon, er leger som vil bli værende i Norge på lengre sikt og derfor melder seg inn i Legeforeningen. En lavere andel medlemmer blant norske statsborgere utdannet i utlandet kan muligens i noen grad ha sammenheng med et lavere antall studentmedlemmer i utlandet blant norsk statsborgere over mange år, som nå bidrar til en lavere andel medlemmer blant leger som får norsk autorisasjon i denne gruppen. Det er likevel fortsatt svært mange norske statsborgere som har studert i utlandet som melder seg inn i Legeforeningen når de får norsk autorisasjon som lege, slik at andelen medlemmer av Legeforeningen er langt høyere blant leger enn blant studenter som studerer i utlandet.

Tallene for 2013- 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen.

I årene 2018- 2022 lå tallene derfor lavere enn i årene 2013- 2017, mens tallene for årene 2023 og 2024 (men ikke for 2025!)  igjen ligger godt over 2 000 per år som følge av at det er et økende antall leger som er utdannet i utlandet og som får norsk autorisasjon. Økningen er størst for statsborgere fra Sverige og Danmark (Helsedirektoratets tall gjelder utdanningsland som kan være forskjellig fra statsborgerskap, særlig for Sverige), samtidig som det er en viss økning i antallet leger utdannet i Norge (som i all hovedsak er norske statsborgere) og et stabilt høyt nivå på antallet norske statsborgere som er utdannet i utlandet, hovedsakelig i Danmark og i Øst-Europa (med flest fra Polen, Ungarn og Slovakia).

Fra 2024 til 2025 viser tallene for autorisasjon som lege som tidligere år en liten økning i antallet som er utdannet i Norge, men i motsetning til tidligere år en nedgang i utlandet, som trolig er størst for utenlandske statsborgere, mens tallene for norske statsborgere er mer stabile.

Nedgangen i antallet autorisasjoner fra 2024 til 2025 gjelder alle de tre gruppene av land utenom Norge som Helsedirektoratet bruker i sin statistikk. For Norge er det en økning på 35 fra 2024 til 2025 for leger utdannet i Norge. Dette er første gang på mange år at vi begynner å se en vesentlig effekt av økt opptak til medisinstudiet i Norge i årene før ca 2020.

Helsedirektoratets egne tall for autorisasjoner som lege i 2024 og i 2025, basert på utdanningsland (ikke statsborgerskap som ville gitt langt høyere tall for Norge):

Utredning fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, rapport avgitt september 2019, "Studieplasser i medisin i Norge".

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Se under lenken "Yrkesaktive leger" et stykke ned på hovedsiden for legestatistikken.

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. SSB har rapportert til OECD at blant yrkesaktive leger i Norge er godt over 20 % født i utlandet, og de aller fleste av disse er trolig også utdannet i utlandet. Ytterligere 30- 40 % av de antatt norskfødte er utdannet i utlandet. Dermed ser det ut til at godt over halvparten av de yrkesaktive legene i Norge er født i utlandet og/eller er utdannet i utlandet.

Dersom vi ser på Helsedirektoratets tall for totalt antall som får norsk autorisasjon som lege hvert år, som lenket foran, er andelen med Norge som utdanningsland bare omkring 30 % over mange år, men denne andelen har økt i tallene for 2025. Men da skal vi huske at svært mange av legene som er utdannet i utlandet som får norsk autorisasjon hvert år, er utenlandske statsborgere, hvorav en betydelig andel trolig bare arbeider i Norge i noen få uker eller måneder i løpet av året. De fleste av disse blir aldri registrert med en adresse i Norge i Legeforeningens legeregister. Dette gjelder i særlig stor grad leger med statsborgerskap fra Sverige og Danmark, som det også er flest av totalt sett blant legene med utenlandsk statsborgerskap. Blant leger som er registrert med adresse i Norge, er det også mange med statsborgerskap fra Tyskland.

Se også menypunktet under "legestatistikk" som heter "Yrkesaktive leger i Norge".

Du finner en rekke internasjonale sammenligninger under menypunktet internasjonale sammenligninger.