Helsepersonellkommisjonens rapport, fremlagt 2.2.2023, finnes her.
Du finner svært mye statistikk om arbeidsmarkedet for leger i rapporten "Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten" fra Helsedirektoratet, som i desember 2020 kom i siste utgaven som du finner på denne direktelenken, velg utgaven for 2020 for denne utgaven, eller velg 2019 for en mer omfattende utgave enn 2020-utgaven, inkludert et meget viktig vedlegg fra Legeforeningen i utgaven for 2019. Det er dessverre ikke utarbeidet nye utgaver av denne rapporten siden 2020, og det er heller ikke kjent hvor man kan finne nyere data for store deler av denne rapporten.
www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/
Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2025 som viser at 2052 leger fikk norsk autorisasjon i 2023, 2075 i 2024 og en noe overraskende nedgang til 1716 i 2025.
Tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen.
I årene 2018- 2022 lå tallene derfor lavere enn i årene 2013- 2017, mens tallene for årene 2023 og 2024 igjen ligger godt over 2 000 per år som følge av at det er et økende antall leger som er utdannet i utlandet og som får norsk autorisasjon. Økningen er størst for statsborgere fra Sverige og Danmark (Helsedirektoratets tall gjelder utdanningsland som kan være forskjellig fra statsborgerskap, særlig for Sverige), samtidig som det er en viss økning i antallet leger utdannet i Norge (som i all hovedsak er norske statsborgere) og et stabilt høyt nivå på antallet norske statsborgere som er utdannet i utlandet, hovedsakelig i Danmark og i Øst-Europa (med flest fra Polen, Ungarn og Slovakia).
Fra 2024 til 2025 viser tallene for autorisasjon som lege som tidligere år en liten økning i antallet som er utdannet i Norge, men i motsetning til tidligere år en nedgang i utlandet, som trolig er størst for utenlandske statsborgere, mens tallene for norske statsborgere er mer stabile.
Nedgangen i antallet autorisasjoner fra 2024 til 2025 gjelder alle de tre gruppene av land utenom Norge som Helsedirektoratet bruker i sin statistikk. For Norge er det en økning på 35 fra 2024 til 2025 for leger utdannet i Norge. Dette er første gang på mange år at vi begynner å se en vesentlig effekt av økt opptak til medisinstudiet i Norge i årene før ca 2020.
Helsedirektoratets egne tall for autorisasjoner som lege i 2024 og i 2025, basert på utdanningsland (ikke statsborgerskap som ville gitt langt høyere tall for Norge):
| 2024 | 2025 | |
|---|---|---|
| Norge | 590 | 627 |
| Norden | 558 | 312 |
| EU/EØS utenom Norden | 779 | 676 |
| Utenfor EU/EØS | 147 | 101 |
| Ukjent | 1 | 2 |
| Totalt | 2075 | 1718 |
Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger
Se under lenken "Yrkesaktive leger" et stykke ned på hovedsiden for legestatistikken.
Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. SSB har rapportert til OECD at blant yrkesaktive leger i Norge er godt over 20 % født i utlandet, og de aller fleste av disse er trolig også utdannet i utlandet. Ytterligere 30- 40 % av de antatt norskfødte er utdannet i utlandet. Dermed ser det ut til at godt over halvparten av de yrkesaktive legene i Norge er født i utlandet og/eller er utdannet i utlandet.
Dersom vi ser på Helsedirektoratets tall for totalt antall som får norsk autorisasjon som lege hvert år, som lenket foran, er andelen med Norge som utdanningsland bare omkring 30 % over mange år, men denne andelen har økt i tallene for 2025. Men da skal vi huske at svært mange av legene som er utdannet i utlandet som får norsk autorisasjon hvert år, er utenlandske statsborgere, hvorav en betydelig andel trolig bare arbeider i Norge i noen få uker eller måneder i løpet av året. De fleste av disse blir aldri registrert med en adresse i Norge i Legeforeningens legeregister. Dette gjelder i særlig stor grad leger med statsborgerskap fra Sverige og Danmark, som det også er flest av totalt sett blant legene med utenlandsk statsborgerskap. Blant leger som er registrert med adresse i Norge, er det også mange med statsborgerskap fra Tyskland.
Se også menypunktet under "legestatistikk" som heter "Yrkesaktive leger i Norge".
Du finner en rekke internasjonale sammenligninger under menypunktet internasjonale sammenligninger.