Medlemstall per 24. januar 2020 (merk at dette er uoffielle tall, FØR utmeldinger pga manglende kontingentbetaling i 2019!):
* 36 881 medlemmer totalt av Den norske legeforening, herav:
* 32 066 leger, herav ca 27 360 yrkesaktive under 70 år, herav ca 14 952 godkjente spesialister
* 4 815 medisinstudenter, herav 3 104 i Norge og ca 1 711 i utlandet (inkl. 93 ved Bjørknes 1+5 år).
* 10 645 ordinære medlemmer i Ylf, 10 410 i Of og 7 163 i Af
* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Ylf og Of) med 7 530 ordinære og 91 assosierte medlemmer.
* Totalt er det 31 437 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hoved- og grenforening, jfr. Dnlfs lover, fordelt på ca. 27 730 unike legemedlemmer, hvorav ca. 23 325 yrkesaktive medlemmer under 70 år, dvs at 85,3 % av de yrkesaktive medlemmer under 70 år er medlem av minst én fagmedisinsk forening. 4 336 legemedlemmer står uten ordinært medlemskap i fagmedisinsk forening, herav 4 034 yrkesaktive medlemmer under 70 år, eller 14,7 %.
* I tillegg er det totalt 1 650 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk kirurgisk forening, Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk indremedisinsk forening, i dette rekkefølgen.
* Av de 28 755 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 27 180 eller 94,5 % medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,6 % for godkjente spesialister), og 4,6 % er tidligere medlemmer (2,9 % for godkjente spesialister). Men det reelle totale antallet sysselsatte leger i Norge har trolig reelt passert 30 000 ifølge SSBs årsstatistikk, og dermed er trolig under 90 % medlemmer.
Til sammenligning var medlemstallene per 28. januar 2019, som i tallene foran per januar 2020 er dette de foreløpige medlemstallene FØR utmeldinger pga manglende kontingentbetaling året før:
* 35 954 medlemmer totalt, herav:
* 31 263 leger, herav 26 874 yrkesaktive under 70 år, herav 14 543 godkjente spesialister
* 4 691 medisinstudenter
Totalt sett var det i 2019:
* Innmeldt 1 839 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 617 leger og 1 222 medisinstudenter).
* 163 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer) så langt registrert
* 970 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 562 leger og 408 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 970 utmeldte, ble 120 leger og 109 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019, mens altså 442 leger og 299 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte per 1. januar 2020.
Totalt sett er det så langt i 2020:
* Innmeldt 139 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 53 leger og 86 medisinstudenter).
* 10 avdøde medlemmer (pluss ett ikke-medlem) så langt registrert
I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 til 2018. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1982, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.
SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019:
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no
Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.
Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:
178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.
OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:
4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.
Andre land:
Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.
Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):
Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)
ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).
Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2020.
Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance 2019 viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.
Forklaringen på at Norge likevel ligger i verdenstoppen med hensyn til antallet yrkesaktive leger per innbygger, er at en svært høy andel av legene i Norge er utdannet i utlandet, faktisk så mye som 43 % av de yrkesaktive legene i Norge, ifølge Legeforeningens egen statistikk. Av dette utgjøres 17 %-poeng av utenlandske statsborgere og 26 %-poeng av norske statsborgere, altså til sammen 43 %, av alle yrkesaktive leger i Norge. Dette er i tråd med at SSB opplyser at det er flere norskfødte enn utenlandskfødte av legene som er utdannet utenlands.
Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."
Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid. I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.
I 2018 var det 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS. Dette er altså tallene fra Helsedirektoratet, og disse tallene gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at minst 1 078 eller 60,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav 514 utdannet i Norge, 265 i Polen, 70 i Ungarn, 69 i Danmark, 62 i Slovakia, 36 i Tsjekkia og 17 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det flest utdannet i Danmark, Sverige, Polen, Romania, Norge, Russland, Ungarn, Tyskland, Serbia, Tsjekkia og Slovakia, i denne rekkefølgen.
I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 600 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 40 % av autorisasjonene i 2019. Det er derfor som i 2018 en høy andel norske statsborgere, hele 949 eller minst 59,3 % av autorisasjonene i 2019, mot minst 60,7 % av autorisasjonene i 2018. Av disse 949 i 2019 hadde 514 eksamen fra Norge, 171 fra Polen, 74 fra Ungarn, 64 fra Danmark, 56 fra Slovakia, 32 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet medlemmer av Legeforeningen var litt høyere enn antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene. Minst 91 % av de 1 044 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 556 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island. Blant de 1 044 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen.
Tallene for 2016, 2018 og 2019 representerer normalår for antallet autorisasjoner til leger, mens tallene for 2013- 2015 og for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning, som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.
Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep) som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran).
For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge, men mange er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland.
Internasjonale sammenligninger av helseutgifter
Du finner lenker til en rekke mediaoppslag i 2012 og 2013 om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 (se lenke foran) bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012.
Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke innledningsvis) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding
