Legestatistikk

Medlemstall per 1. januar 2023 (offisielle tall)

Legeforeningen hadde 39 500 medlemmer, fordelt på 20 754 kvinner og 18 746 menn, 34 584 leger og 4 916 medisinstudenter. 93,4 % av de yrkesaktive legene i Norge var medlemmer (se flere detaljer nedenfor).

Medlemstall per 30. januar 2023

Tallene nedenfor besvarer noen av de oftest stilte spørsmålene om statistikk om leger generelt og for Legeforeningens medlemmer spesielt, leger og studenter. For grafiske fremstillinger og flere detaljer, klikk på boksen "Den norske legeforening" nedenfor. For medlemskap i underforeninger av Legeforeningen, klikk på de aktuelle boksene nedenfor. 

Legeforeningens totale medlemstall er per i dag mer enn dobbelt så høyt som i november 2000. Medlemstallet har økt hvert eneste år siden 1945/1946. Av yrkesaktive leger i Norge som er utdannet i Norge, er omkring 97 % medlemmer av Legeforeningen. Også blant godkjente spesialister under 50 år i Norge er omkring 97 % medlemmer, uavhengig av utdanningsland. Medlemsandelen er omkring 90 % for leger i Norge som er utdannet i utlandet (lavest for borgere fra andre nordiske land), og lavere for medisinstudentene (lavere i utlandet enn i Norge). Flere detaljer lenger ned på siden.

* 39 669 medlemmer totalt av Den norske legeforening, herav:
(over 20 800 kvinner = 52,5 %, passerte 20 000 i februar 2022, per i dag er det 50,1 % kvinner blant legene totalt), 55,1 % kvinner blant yrkesaktive leger under 70 år, passerte 50 % i 2017, 70,3 % kvinner blant medisinstudentene (71,6 % i Norge, 67,8 % i utlandet, 70,9 % blant innmeldte siden 1.1.2022 og 72,9 % blant innmeldte siden 1.8.2022)), herav:

* Ca. 34 666 leger (50,1 % kvinner, passserte 50 % akkurat per 31.12.2022), herav ca. 5 570 pensjonister (23,6 % kvinner) og ca. 29 074 er yrkesaktive og under 70 år (ca. 28 930 av disse er i Norge, av totalt ca. 30 960 yrkesaktive leger under 70 år i Norge), 93,4 % medlemmer, 54,7 % kvinner totalt blant yrkesaktive leger i Norge og 55,3 % kvinner blant de yrkesaktive legemedlemmene i Norge, 92,3 % medlemmer blant menn og 94,4 % medlemmer blant kvinner (og høyere blant leger som er utdannet i Norge, se flere varianter av andelen medlemmer blant leger i Norge lenger ned på siden), herav ca. 16 425 yrkesaktive medlemmer med gyldig spesialistgodkjenning (ca. 16 360 av disse er i Norge, av totalt ca 17 000 yrkesaktive spesialister i Norge) (96,2 % medlemmer og 49,3 % kvinner blant medlemmene i Norge (48,8 % kvinner blant alle spesialistene), blant spesialistene). Du finner flere detaljer om både kvinneandelen og prosentandelen medlemmer under "kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer" lenger ned på denne siden, og mer generelt om Legeforeningens medlemmer under "Den norske legeforening" ved å klikke på boksen med dette navnet nedenfor.
   
* Ca. 5 003 medisinstudenter, herav ca. 3 343 i Norge og ca. 1 660 i utlandet (inkl. ca. 240 som står registrert ved Bjørknes) (herav ca 1 200 innmeldte i 2022,  herav ca 660 i Norge og ca 540 i utlandet (inkl. 115 ved Bjørknes 1+5), (70,3 % kvinner blant alle medisinstudenter, 71,6 % kvinner i Norge og 67,8 % kvinner i utlandet, 70,6 % kvinner for innmeldinger siden 1.1.2022 av medisinstudenter totalt i Norge og utlandet (72,1 % siden 1.8.2022, 71,7 % i Norge og 72,8 % i utlandet)). Les mer under "Medisinstudenter" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* 12 234 (+91 assosierte) i Of, 10 268 ordinære (+170 assosierte) medlemmer i Ylf, og 8 154 (+61 assosierte) i Af. Dernest er det 1 702 medlemmer i PSL (+47 assosierte), 1 162 i LSA (+42 assosierte), 674 i LVS (+178 assosierte) og 476 i Namf (+53 assosierte). Flest assosierte medlemmer er det altså i LVS med 178, fulgt av Ylf med 170. Totalt sett har yrkesforeningene 642 assosierte medlemmer. Les mer under "Yrkesforeninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Of og Ylf) og den desidert største fagmedisinske foreningen med 8 616 ordinære og 90 assosierte medlemmer. Av de fagmedisinske foreningene følger dernest Norsk Indremedisinsk forening med 3 429 ordinære medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 486, Norsk anestesiologisk forening med 1 631, Norsk kirurgisk forening med 1 550, Norsk radiologisk forening med 1 430, Norsk gynekologisk forening med 1 281, Norsk ortopedisk forening med 1 220 og Norsk barnelegeforening med 1 155 ordinære medlemmer.

* Totalt er det ca. 34 290 (47,1 % kvinner, men på invididnivå er det 48,6 % kvinner) ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hhv. forening for hovedspesialitet og for tidligere grenspesialitet, jfr. Dnlfs lover, fordelt på ca. 31 035 unike legemedlemmer (48,6 % kvinner, men 53,9 % kvinner blant de ca. 25 770 yrkesaktive medlemmene av fagmedisinske foreninger), mens totalt ca. 3 390 yrkesaktive legemedlemmer mangler medlemskap i fagmedisinsk forening (64,7 % kvinner), herav ca 2 790 yrkesakive medlemmer av Ylf (66,8 % kvinner), men medlemskap i fagmedisisink forening er ikke obligatorisk for alle, men likevel er det trolig et flertall av Ylfs medlemmer som mangler medlemskap i fagmedisinsk forening, som er leger i spesialisering, og disse mangler medlemskap i fagmedisinsk forening som er obligatorisk for alle leger i spesialisering som er medlemmer av Legeforeningen, ifølge lovene. Les mer under "Fagmedisinske foreninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* I tillegg er det totalt 2 436 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk indremedisinsk forening, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk kirurgisk forening (NKF), Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM),  Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin og Norsk forening for allmennmedisin (NFA) (se over), i denne rekkefølgen.

* Blant Legeforeningens medlemmer er det 2 069 unike personer som er "tillitsvalgte" (etter hovedavtaler mv.), pluss 2 222 unike personer med verv i hovedforeningen eller i underforeningene og diverse råd og utvalg mv. Dette utgjør totalt ca 3 500 unike medlemmer totalt med verv. Ettersom mange av disse har mer enn ett verv, kan disse medlemmene tilsammen ca 4 500 verv.

Kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer mv.:

* Av de ca. 30 960 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 54,7 % kvinner (55,2 % blant medlemmene), ca. 28 930 eller 93,4 % medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,1 % for godkjente spesialister, 3,3 % tidligere medlemmer blant disse), og 5,5 % er tidligere medlemmer (3,3 % for godkjente spesialister). 92,3 % av mennene og 94,4 % av kvinnene er medlemmer av Legeforeningen, blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge.

* Av de ca 17 000 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge er 96,2 % medlemmer av Legeforeningen, 48,8 % kvinner (49,3 % blant medlemmer), og 3,3 % er tidligere medlemmer, 95,4 % medlemmer blant menn og 97,2 % blant kvinner. 

* Av de ca 16 800 yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utdannet i Norge (56,6 % kvinner blant medlemmene, 56,3 % kvinner blant alle), er 96,9 % medlemmer av Legeforeningen (96,2 % blant menn og 97,5 % blant kvinner), men det er blant disse bare 24 leger (17 norske og sju utenlandske borgere) som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen som står registrert med både utdanning fra Norge og adresse i Norge. Det vil si at vi i vårt legeregister har registrert utdanning i Norge for svært få leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, eller omvendt: svært få leger som er utdannet i Norge, har aldri vært medlemmer av Legeforeningen, i hvert fall blant dem som hos oss er registrert med både utdanning i Norge og adresse i Norge.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 96,9 % av dem som er utdannet i Norge (97,0 % for norske statsborgere), medlemmer av Legeforeningen (56,2 % kvinner), mot 94,3 % av norske statsborgere som er utdannet i utlandet (55,1 % kvinner).

* Blant dem som er utdannet i Norge, er prosentandelen medlemmer høyest blant dem som er utdannet i Trondheim med 98,1 %, fulgt av Tromsø med 98,0 %, Bergen med 97,5 % og lavest for Oslo med 96,6 %, blant de yrkesaktive legene under 70 år i Norge.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utenlandske statsborgere, er 82,9 % medlemmer av Legeforeningen, klart lavest for dem som har utdannelse fra andre nordiske land med 70,5 % medlemmer, mens medlemsandelen for de øvrige landgruppene utenom Norden samlet sett er 87,5 %, og 90,9 % for de 287 utenlandske statsborgere utdannet i Norge (i den sistnevnte gruppen er det 101 fra Sverige, 26 fra Danmark, 22 fra Tyskland, 15 fra Botswana (sistnevnte utdannet i Bergen 2005- 2013 og Tromsø i 2003- 2016), 13 fra Finland, 13 fra USA, 12 fra Storbritannia, seks fra Russland og seks fra Island osv.).

* Dersom det finnes mange flere leger som er utenlandske statsborgere som jobber i Norge enn dem vi har norsk adresse for, vil den oppgitte andelen medlemmer selvsagt være lavere.

* Inkludert pensjonistene er det ca. 34 560 eller 93,7 % medlemmer av Legeforeningen av alle de ca. 36 870 legene som står med adresse i Norge i vårt legeregister (95,9 % blant spesialistene, og blant disse 96,9 % av kvinner og 95,2 % av menn), 5,5 % er tidligere medlemmer (3,6 % blant spesialistene) og 49,3 % er kvinner (49,8 % blant medlemmene og 43,5 % blant spesialistene, 44,0 % blant spesialister som er medlemmer). Dette er en vesentlig lavere kvinneandel enn for de yrkesaktive legene, ettersom bare 23,4 % av pensjonistene er kvinner (23,0 % blant medlemmene). Inkludert pensjonistene er 92,9 % av mennene og 94,5 % av kvinnene medlemmer av Legeforeningen. Men til forskjell fra de yrkesaktive legene er det blant pensjonistene nesten ingen kjønnsforskjell mht prosentandel medlemmer, det er 93,3 % medlemmer blant menn og 93,4 % medlemmer blant kvinner, totalt 93,3 %, blant pensjonistene. 

* Andelen medlemmer er høyest blant leger under 50 år (med 94,4 % medlemmer og 5,2 % tidligere medlemmer, 59,5 % kvinner) og litt lavere blant leger som er 50 år og eldre (med 92,3 % medlemmer og 6,3 % tidligere medlemmer, 43,4 % kvinner blant yrkesaktive), blant leger med adresse i Norge. Dette til tross for at andelen medlemmer er høyere blant spesialister enn blant ikke-spesialister, og andelen spesialister er selvsagt langt lavere blant leger under 50 år enn over 50 år. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor, men antar at dette i størst grad kan forklares med at andelen utenlandske statsborgere er høyere blant leger som er 50 år og eldre (hele 23,9 % blant yrkesaktive), enn blant leger under 50 år (15,6 %). Det kan også tenkes at det blant leger 50 år og eldre er relativt flere som fortsatt står registrert med adresse i Norge, men som reelt sett ikke lenger jobber i Norge, enn blant leger under 50 år, ettersom andelen utenlandske borgere er såpass mye høyere blant leger som er over 50 år. Samtidig kan det også godt tenkes at vi har litt for få leger med adresse i Norge i alle aldersgrupper, spesielt blant leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, som trolig i stor grad er sammenfallende med utenlandske leger/vikarer.

* Totalt sett er andelen medlemmer altså nesten lik for alle leger i Norge og avgrenset til yrkesaktive leger i Norge, pensjonistene trekker bare marginalt ned. Det mest avgjørende for prosentandelen medlemmer er altså avgrensningen til leger med adresse i Norge, ikke yrkesaktivitet. Som vi har sett, er det derimot noe lavere andel medlemmer blant leger over 50 år samlet sett, og dette kan i fremtiden gi en noe lavere andel medlemmer blant pensjonistene enn blant yrkesaktive leger i Norge, dvs. litt større forskjell enn per i dag.

Totalt sett var det i 2019:

* Innmeldt 1 834 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 615 leger og 1 219 medisinstudenter) (som fortsatt stod som medlem per 10.2.2020), inkl. reinnmeldinger (se de siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2018)
* 162 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer), herav 36 medlemmer (pluss to ikke-medlemmer) under 70 år. 
* 978 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 571 leger og 407 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 978 utmeldte, ble 134 leger og 114 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019 eller før 6.2.2020, mens altså 437 leger og 293 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte per 1. januar 2020.

Totalt sett var det i 2020:

* Innmeldt minst 1 668 nye medlemmer i Legeforeningen (herav minst 588 leger og minst 1 080 medisinstudenter) som fortsatt stod som medlemmer per 1.2. 2021, inkl. reinnmeldinger (se det siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2019).
* 177 avdøde medlemmer (pluss 13 ikke-medlemmer) så langt registrert per dags dato, herav 37 medlemmer (pluss ett ikke-medlem) under 70 år, noe som er det hittil høyeste antallet avdøde.
* 810 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2019- 30.12.2020 (over halvparten av disse ble utmeldt 18.2.2020 med virkningsdato 31.12.2019 som følge av manglende kontingentbetaling i 2019), herav 528 leger og 282 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 810 utmeldte er 100 leger og 33 medisinstudenter blitt reinnmeldt per 1.2. 2021, mens altså 428 leger og 249 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte.

Totalt sett var det i 2021:

* Innmeldt minst 1 682 nye medlemmer i Legeforeningen, herav ca 597 leger og ca 1 085 medisinstudenter, inkl. reinnmeldinger.
* 171 avdøde medlemmer, herav 45 medlemmer under 70 år (pluss åtte ikke-medlemmer, hvorav en under 70 år), flest dødsfall totalt blant spesialister i allmennmedisin, psykiatri, generell kirurgi, indremedisin, samfunnsmedisin, radiologi og barnesykdommer. Blant grenspesialitetene er det flest avdøde i endokrinologi og gastroenterologisk kirurgi.
* 719 utmeldinger med virkningsdato f.om. 31.12.2020 (386 av disse står med 31.12.2020 som utmeldingsdato, hvorav 196 utmeldinger ble gjennomført 22.1.2021), herav 475 leger og 244 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 719 utmeldte er 80 leger og 24 medisinstudenter blitt reinnmeldte innen 2.2. 2022, mens altså 395 leger og 220 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte, totalt 615 utmeldte som fortsatt står som utmeldte, i tillegg til de avdøde.

Totalt sett var det i 2022:

* Innmeldt minst ca. 1 806 nye medlemmer i Legeforeningen, herav ca. 621 leger og ca 1 185 medisinstudenter, inkl. reinnmeldinger og etter fradrag for utmeldinger per 31.12.2022.
* Minst 184 avdøde medlemmer (pluss 13 ikke-medlemmer)
* 662 utmeldinger med virkningsdato f.om. 31.12.2021 (290 av disse står med 31.12.2021 som utmeldingsdato selv om utmeldingen er gjennomført senere, hvorav 130 utmeldinger ble gjennomført 2.2.2022), herav 458 leger og 204 medisinstudenter (nåværende status), i tillegg til de avdøde.
* Av disse 662 er 77 blitt reinnmeldt innen 24.1. 2023, herav 60 leger og 17 medisinstudenter (nåværende status).

Medlemstallet i Legeforeningen per 1.1. 2000 var 18 965. Siden da har vi i august 2021 passert en fordobling av medlemstallet, og vi har mer enn en tredobling av medlemstallet siden høsten 1988.

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 bare frem til 2018, mens det totale medlemstallet er mer enn 3,9 ganger høyere per i dag enn i 1985. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1983, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Mer detaljert statistikk om Legeforeningens medlemmer.

Historisk medlemstall for leger og studenter.

Statistisk Sentralbyrås siste prognose for arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2040 finnes her.

Du finner svært mye statistikk om arbeidsmarkedet for leger i rapporten "Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten" fra Helsedirektoratet, som i desember 2020 kom i den foreløpig siste utgaven som du finner på denne direktelenken, velg utgaven for 2020 for den nyeseste utgaven, eller velg 2019 for en mer omfattende utgave enn 2020-utgaven, inkludert et meget viktig vedlegg fra Legeforeningen i utgaven for 2019:

www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/

Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2022 som per 30. januar 2022 viste 1 746 autorisasjoner som lege i 2022, mens vi i Legeforeningens legeregister per 29. januar har registrert 1 731 autorisasjoner som lege i 2022 (og 68 så langt i 2023, hvorav 10 norske borgere), hvorav 1 048 medlemmer og 74 tidligere medlemmer. Av alle de 1 731 har vi 1 068 registrert som yrkesaktive leger med adresse i Norge per i dag, hvorav 1 017 medlemmer (95,2 %) og 51 tidligere medlemmer (4,8 %).

Av de 1 731 vi har registrert, er 658 utenlandske statsborgere og 1 073 er statsborgere fra Norge (hvorav 88,4 % medlemmer og 5,5 % er tidligere medlemmer, av de norske statsborgerne). De utenlandske statsborgerne er blant annet 221 fra Sverige, 212 fra Danmark, 38 fra Tyskland, 33 fra Polen, 18 fra Finland, 10 fra Island, 9 fra Nederland, 9 fra Kroatia, 7 fra Hellas, 6 fra Storbritannia, 6 fra Ungarn, 6 fra Spania, 6 fra Italia, 6 fra Tyrkia, 4 fra Østerrike, 4 fra India, 4 fra Serbia, 4 fra Taiwan, 4 fra Tsjekkia, 3 fra Romania, 3 fra Irland, 3 fra Østerrike, 3 fra Russland, 3 fra Afghanistan, 3 fra Iran, 3 fra Irak, 3 fra Canada og 3 fra USA. 

Opplysningene om statsborgerskap er svært viktige, ettersom en høy andel av autorisasjonene til utenlandske statsborgere erfaringsvis gjelder leger som ikke kommer til å jobbe i Norge på lengre sikt. Dette gjelder spesielt leger med statsborgerskap fra andre nordiske land. Men Helsedirektoratet skiller ikke mellom norske og utenlandske statsborgere i sin statistikk. 

Av de 1 071 norske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2022, er det noe flere som er utdannet i Norge (581 eller 54,2 %), enn i utlandet (490 eller 45,8 %), som i 2021. Av de 490 norske statsborgerne som er utdannet i utlandet og som har fått autorisasjon i 2022, er det flest med 155 fra Polen, 97 fra Danmark, 87 fra Ungarn, 72 fra Slovakia, 26 fra Tsjekkia, 24 fra Latvia, 6 fra Bulgaria, 5 fra Kroatia osv.

Av de utenlandske statsborgerne som har fått autorisasjon så langt i 2022, finnes tallene fordelt på statsborgerskap foran. Etter utdanningsland derimot er rekkefølgen for de utenlandske statsborgerne litt annerledes enn for statsborgerskap, med langt flere utdannet i Danmark enn i Sverige blant de utelandske borgerne, slik det også er totalt sett blant yrkesaktive leger under 70 år med adresse i Norge. Totalt sett er det imidlertid flest utenlandske borgere som er utdannet i Tyskland, foran Danmark, Sverige, Polen, Norge, Ungarn, Serbia og Russland, i denne rekkefølgen. For autorisasjonene i 2022 derimot er det langt flere utenlandske borgere som er utdannet i Polen enn i Tyskland, og langt færre som er utdannet i Serbia eller Russland enn tidligere.  Derimot er det relativt flere i 2022 som er utdannet i Polen, Ungarn, Latvia, Finland, Tsjekkia, Romania, Nederland og Kroatia, blant de utenlandske borgerne, sammenlignet med tallene totalt sett blant yrkesaktive leger under 70 år med adresse i Norge.

Helsedirektoratet presenterer tallene for autorisasjoner med fordeling per måned og med fordeling på utdanningsland, men ikke fordelt på statsborgerskap slik Legeforeningen gjør her. Vi mener at det er essensielt å skille mellom norske og utenlandske statsborgere når man presenterer statistikk for autorisasjoner fordelt på utdanningsland.

Legeforeningen presenterer tallene for autorisasjoner fordelt på både utdanningsland, statsborgerskap og medlemskap i Legeforeningen som vi har sett foran, i tillegg til mange andre parametre som vi også kan se på ved forespørsel.

SSB skrev 23. mars 2020:

"I Norge har vi 6,1 leger per 1000 innbyggere. Ser vi kun på de som jobber innenfor helse- og sosialtjenesten, er tilsvarende tall 4,9. Det er fylkene med universitetssykehus som generelt har best legedekning. Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1 000 innbyggere. I Oslo er det mange store arbeidsplasser for leger, både i og utenfor helsetjenestene."

Her må vi kommentere at tallet 6,1 leger inkluderer pensjonister som bare i liten grad er sysselsatte. Og når tallet for Oslo er så høyt som 10,7, henger dette selvsagt sammen med det store antallet leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), i tillegg til en del statsansatte leger, både ved Universitetet i Oslo og i statsforvaltningen. Vi må her i tillegg huske at OUS fungerer som regionssykehus for over halvparten av landets befolkning. Det kan derfor være misvisende å se det totale antallet leger i Oslo i forhold til bare innbyggertallet i Oslo. Ved regionale sammenligninger er det ikke så mange flere leger per innbygger i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene.

SSB oppgir i denne artikkelen at over 3 600 leger arbeider utenfor helsetjenestene (eller 3 669 som er tallet nevnt foran). På åpningssiden for legestatistikken ifølge Legeforeningens tall kan dette kanskje tolkes slik at dette tilsvarer at omkring halvparten av disse legene arbeider i staten, og omtrent 2/3 av disse er universitetsansatte. Legeforeningens tall inkluderer imidlertid her også registrerte bistillinger. Vi skal være klar over at det å arbeide utenfor helsetjenestene ikke betyr at man ikke arbeider som lege, som også SSB påpeker. I tillegg til de universitetsansatte er det også mange leger som arbeider som leger utenfor helsetjenestene, f.eks. bedriftsleger som trolig ikke er inkludert i "helsetjenestene" i SSBs tall.

SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019 (lenken er imidlertid til utgaven fra 2021):
 
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no

Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:

178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:

4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.

Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2021.

Import av leger fra andre land til Norge:

Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.

Blant alle de europeiske landene som det finnes tall for, er det ingen andre land som har en så høy andel av legene utdannet i utlandet som det Norge har, med mulig unntak av Irland som har litt høyere andel enn Norge ifølge OECD. Det er likevel en meget vesentlig forskjell mellom Irland og Norge, nemlig at en svært høy andel av legene som utdannes i Irland er utenlandske (inkl. noen norske), mens denne andelen er svært lav for Norge. Utenom Europa er det blant alle OECD-land som det finnes tall for, bare Israel og New Zealand som har en høyere andel utenlandsk utdannede leger enn Norge. 

Se åpningssiden på legestatistikken og "Mer om yrkesaktive leger i Norge" for oppdatert statistikk om fordelingen på utdanningsland.

Det er flest utenlandske statsborgere fra Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Serbia, Russland, Litauen, Island, Nederland, Ungarn, Irak Storbritannia, Pakistan, Romania, Finland, India, Bulgaria, Iran, Ukraina, Spania, USA og Hellas, i denne rekkefølgen. Merk at ikke alle utenlandske statsborgere utdannet i et land nødvendigvis har statsborgerskap fra samme land. For eksempel er en del av legene i Norge med statsborgerskap fra Sverige utdannet i annet land enn Sverige, mens de aller fleste av legene i Norge med statsborgerskap fra Tyskland, Danmark, Polen, Serbia og Russland er utdannet i samme land som de har statsborgerskap fra. Selv om det altså er flere leger i Norge med statsborgerskap fra Sverige enn fra Danmark, er det likevel flere leger i Norge som er utdannet i Danmark enn i Sverige, både blant norske og blant utenlandske statsborgere.

Alle de nevnte prosentandelene har økt relativt mye de seneste årene, og aller raskest øker antallet og andelen norske leger som er utdannet i utlandet.

Hold musepekeren over et land i de to Europakartene på åpningssiden for "legestatistikk" for å se antallet leger som har sin medisinske utdanning fra dette landet, for hhv norske og utenlandske statsborgere. For utenlandske statsborgere er rekkefølgen på land etter antall omtrent den samme for utdanningsland og statsborgerskap som nevnt foran, men med de unntakene som er nevnt i avsnittet foran.

Alle de nevnte prosentandelene for utenlandsk utdannede leger har økt relativt mye de seneste årene, og aller raskest øker antallet og andelen norske leger som er utdannet i utlandet.

Tall for 2017

Helsedirektoratet oppgir for 2017 totalt 2 381 autorisasjoner for leger som reelt sett trolig er det høyeste antallet noensinne på ett år, når vi ser bort fra tallene 2013 (som er ekstraordinært høyt fordi dette inneholder mer enn ett årskull av norskutdannede leger som følge av omlegging av tidspunktet for autorisasjon fra tidspunktet for fullført turnustjeneste til tidspunktet for cand.med. eksamen). Men tallene for 2017 er også ekstraordinært høye av en annen grunn, ettersom tallene inneholder mer enn ett årskull av norske leger med medisinsk embetseksamenn fra Polen. Mer om dette nedenfor, under overskriften "Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?".

Av de autoriserte i 2017 er 701 utdannet i Norge (som er mer enn antallet som normalt utdannes i Norge på ett år), 333 fra Norden, 1 050 fra EU/EØS utenom Norden og 297 fra land utenfor EØS.

Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."

Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid.  I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.

Tall for 2018

Helsedirektoratet oppgir for 2018 totalt 1 784 autorisasjoner for leger, herav 550 utdannet i Norge, 338 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EØS.

I 2018 var det ifølge Legeforeningens tall 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS. Disse tallene er hentet fra Helsedirektoratet og gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at 1 081- 1 166 eller 60,9- 65,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav inntil 526 utdannet i Norge, 295 i Polen, 76 i Ungarn, 73 i Danmark, 69 i Slovakia, 41 i Tsjekkia og 21 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det minst 162 utdannet i Danmark, 63 i Sverige, 44 i Polen, 34 i Romania, 26 i Tyskland, 24 i Russland, 15 i Serbia, 21 i Ungarn, 17 i Norge, 15 i Serbia, 10 i Tsjekkia, 10 i Kroatia, 9 i Østerrike og 9 i Slovakia.

Tall for 2019

Helsedirektoratet oppgir for 2019 totalt 1 621 autorisasjoner for leger, herav 556 utdannet i Norge, 335 fra Norden, 693 fra EU/EØS utenom Norden og bare 37 fra land utenfor EU/EØS.

I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 603 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2011, 2012 og 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 34,8 % av autorisasjonene i 2019 mot 34,7 % i 2018, altså veldig like andeler. Det er derfor både i 2018 og i 2019 en høyere andel norske statsborgere enn tidligere, med 1 045 av autorisasjonene i 2019, mot 1 159 av autorisasjonene i 2018. Av disse 1045 i 2019 hadde 530 eksamen fra Norge, 203 fra Polen, 79 fra Ungarn, 73 fra Danmark, 66 fra Slovakia, 39 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet tidligere og nåværende medlemmer av Legeforeningen omtrent likt med antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene, med litt variasjon mellom landene. 90,6- 91,5 % av de 1 053 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 551 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island, i denne rekkefølgen. Blant de 99 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på statsborgerskap. Blant disse 99 er det flest fra Danmark, Ungarn, Polen, Tyskland, Sverige, Tsjekkia og Nederland, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på utdanningsland.

Av alle de 1 603 legene med norsk autorisasjon i 2019 ifølge Legeforeningens tall er det minst 33 %, eller 541 (Helsedirektoratet opplyser 556) med eksamen fra Norge (hvorav 530 norske statsborgere), 260 fra Polen (hvorav 203 norske og 21 polske), 208 fra Danmark (hvorav 117 danske (inkl 2 fra Færøyene), 13 svenske og 73 norske), 111 fra Ungarn (hvorav 79 norske), 90 fra Sverige (hvorav 87 svenske og bare 1 norsk), 77 fra Slovakia (hvorav 66 norske), 48 fra Tsjekkia (hvorav 39 norske), 37 fra Romania (hvorav 9 norske), 31 fra Tyskland (hvorav 25 tyske og bare 2 norske), 31 fra Lativa (hvorav 22 norske, 4 svenske og 2 latviske) og 24 fra Litauen (hvorav bare 1 norsk).

Samlet sett er det 315 fra Norden utenom Norge, 80 fra EU-land utenom Norden før 1.5.2004, 612 fra de totalt 13 nye EU-landene fra 1.5.2004 inkludert 57 fra de tre nyeste EU-landene Romania, Bulgaria og Kroatia), 4 fra Sveits og 31 fra øvrige land i verden, men det kan være noen få til blant de 19 som står uten registrert utdanningsland (blant disse er det 8 med statsborgerskap fra Sverige og 7 med statsborgerskap fra Norge). Andelen norske statsborgere varierer betydelig mellom disse forskjellige utdanningslandene. Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon om dette!

Tall for 2020

Tallene for 2020 viser totalt 1 613 autorisasjoner, fordelt på statsborgerskap:

Norge 1065, Norden utenom Norge 308, EU-land ellers før 1.5.2004: 117, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 74, land utenfor EU/EØS: 49.

Fordelt på utdanningsland:

Norge eller ukjent 559, Norden utenom Norge 308, EU-land ellers før 1.5.2004: 113, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 601, Land utenfor EU/EØS: 32.

Vi vet at de aller fleste av de utenlandske statsborgerne er utdannet i samme land som de har sitt statsborgerskap fra, med visse unntak, spesielt for statsborgere fra Sverige.

Merk at tallene for fordeling på statsborgerskap avviker betydelig  fra tallene for fordeling på utdanningsland, spesielt for norske statsborgere. En svært høy andel av legene som har statsborgerskap fra Norge, er utdannet i utlandet.  Denne andelen er særlig høy i gruppen av de totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004, hvorav 423 er norske statsborgere, bare 156 med utdanning fra disse 13 landene har statsborgerskap fra andre land enn Norge blant autorisasjonene i 2020, hvorav 65 har både utdanning og statsborgerskap fra disse 13 landene. Det er også mange norske statsborgere i tallene for leger som er utdannet i Norden, særlig i Danmark. Disse poengene er stort sett også sanne for de foregående årene også.

For de 1056 norske statsborgerne, er fordelingen på utdanningsland slik: Norge 537, Norden utenom Norge 79 (som samtlige er fra Danmark!), EU-land før 1.5. 2004 totalt 16 (hvorav 4 fra Spania, 3 fra hvert landene Irland, Tyskland og Nederland, samt 1 fra hvert av 3 øvrige land), de totalt 13 nye EU-landene siden 1.5. 2004 totalt 423, hvorav Polen 214, Ungarn 75, Slovakia 62, Tsjekkia 36, Lativa 24, Romania 6 og 2 fra hvert av landene Kroatia, Lituaen og Bulgaria.

Bare én norsk statsborger med autorisasjon i 2020 er registrert med utdanningsland utenfor EU/EØS/Sveits. I 2019 gjaldt dette for to norske statsborgere. Lenger bakover i tid har vi blant norske statsborgere med utdanning fra land utenfor EU/EØS, før 2010 gjaldt dette flest fra Sveits (som har en spesialavtale med EU/EØS, men dette gjelder kun for én norsk statsborger siden 2010). Siden 2010 er det i denne gruppen flest norske statsborgere med eksamen fra  Australia, Russland, Pakistan, Ukraina, Irak, Serbia og Afghanistan.

Vi må her anta at det i tallene for autorisasjon i 2020 er et etterslep i registreringen av eksamen fra Norge så langt i 2020, slik at enkelte med eksamen i 2020 vil bli registrert med autorisasjon i 2021. På årsbasis skal det være nærmere 600 som er utdannet i Norge, de aller fleste norske statsborgere.

For tallene for 2020 virker det som om den langsomt synkende tendensen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, fortsetter, mens antallet norske statsborgere utdannet i utlandet var svært høyt i 2020 og 2021, noe som stemmer godt med at det er en langsomt synkende tendens i antallet nordmenn som studerer medisin i utlandet. Vi kan anta at nedgangen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, har sammenheng med at mangel på LIS1-stillinger gjør det stadig vanskeligere for utenlandske statsborgere som trenger LIS1-tjeneste for å få norsk godkjenning, å komme inn i legearbeidsmarkedet i Norge. De fleste utenlandske statsborgerne som nå begynner å arbeide som lege i Norge, får trolig sin utenlandske autorisasjon fra EU/EØS/Norden konvertert til norsk godkjenning uten å gjennomføre LIS1-tjeneste i Norge (dette gjelder særlig for godkjente spesialister), eller de arbeider med norsk lisens som lege, uten norsk autorisasjon.

Tall for 2021

Det er hos Helsedirektoratet registrert 1 505 autorisasjoner som lege i 2021, mens vi i Legeforeningens legeregister har registrert 1 491, hvorav 1 006 var medlemmer og 98 tidligere medlemmer per 16. januar 2023. Av totalen har vi 1 069 registrert som yrkesaktive leger i Norge per i dag. Av totalen er 511 utenlandske statsborgere og 980 er statsborgere fra Norge (hvorav 91,2 % medlemmer og 5,8 % tidligere medlemmer per 16. januar 2023, av de norske statsborgerne). De utenlandske statsborgerne er blant annet 146 fra Sverige, 130 fra Danmark, 23 fra Polen, 21 fra Tyskland, 15 fra Hellas, 14 fra Storbritannia, 13 fra Island, 12 fra Nederland, 11 fra Italia, 10 fra Finland, 10 fra Romania, 10 fra India, 7 fra Serbia, 6 fra Spania, 6 fra Tsjekkia og 5 fra Litauen.

Opplysningene om statsborgerskap er svært viktige, ettersom en høy andel av autorisasjonene til utenlandske statsborgere erfaringsvis gjelder leger som ikke kommer til å jobbe i Norge på lengre sikt. Dette gjelder spesielt leger med statsborgerskap fra andre nordiske land.

Av de 979 norske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021, er det litt flere som er utdannet i Norge (51,8 %) enn i utlandet (48,2 %). Av de norske statsborgerne som er utdannet i utlandet, er det desidert flest med 214 fra Polen, dernest 79 fra Ungarn, 57 fra Slovakia, 56 fra Danmark, 23 fra Tsjekkia og 14 fra Latvia, i denne rekkefølgen.

Av de utenlandske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021, finnes tallene fordelt på statsborgerskap foran. Etter utdanningsland derimot er rekkefølgen for de utenlandske statsborgerne litt annerledes enn for statsborgerskap, med flest med 133 fra Danmark, 65 fra Polen, 64 fra Sverige, 22 fra Romania, 16 fra Tyskland, 15 fra Tsjekkia, 15 fra Storbritannia, 14 fra Ungarn, 14 fra Hellas, 10 fra Latvia, 10 fra Slovakia,  og 9 fra Norge, i denne rekkefølgen.

Av legene registrert med autorisasjon som lege i 2021, er 1019 registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister, av disse er 911 norske statsborgere, og av disse er 94,3 % medlemmer og 5,7 % tidligere medlemmer av Legeforeningen. Av disse som har adresse i Norge, er det bare 108 utenlandske statsborgere, en langt lavere andel enn for det totale antallet autorisasjoner i Norge. Rekkefølgen på landene er også annerledes enn for totalen som er nevnt foran, i motsetning til foran er det relativt få statsborgere fra Polen, Tyskland og Storbritannia som har adresse i Norge. Med adresse i Norge er det 22 statsborgere fra Danmark, 17 fra Sverige, 8 fra Nederland, 5 fra Serbia, 4 fra Finland, 3 fra Polen, 3 fra Tyskland, 3 fra Italia, 3 fra USA, 3 fra India og 3 fra Syria, i denne rekkefølgen. Fra øvrige land er det to eller færre som har adresse i Norge av de utenlandske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021. Dette er noe forskjellig fra rekkefølgen etter utdanningsland for de utenlandske statsborgerne, hvor det blant dem med adresse i Norge er 23 med utdanningsland fra Danmark, 15 fra Polen, 9 fra Norge, 6 fra Serbia og 6 fra Nederland. Det er altså relativt få av de mange legene med statsborgerskap fra Sverige og adresse i Norge som har fått autorisasjon i 2021, som også er utdannet i Sverige, faktisk bare tre av dem med adresse i Norge.

Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?

Tallene for 2018- 2021 er litt lavere enn tidligere år, men kan representere en "ny normal" for antallet autorisasjoner til leger, som ligger på et litt lavere nivå enn tallene for tidligere år, hovedsakelig som følge av færre utenlandske statsborgere enn i 2013- 2017. 

Tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran). Men så kommer det altså et stort antall utenlandske statsborgere i tillegg, og det er trolig bare et mindretall av disse som fortsetter å arbeide i Norge på lengre sikt.

For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge (295, eller 1 % av hele legepopulasjonen), men mange andre er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland, i denne rekkefølgen.

Norges helseutgifter i internasjonal sammenligning

I 2012 og 2013 var det en rekke mediaoppslag om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land, hvor Legeforeningen var aktive i å kommentere disse oppslagene. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2014- 2021:

SSB har 21. juni 2022 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk denne lenken for de nyeste tallene for 2021 som viser at andelen av BNP brukt på helse er kraftig redusert i 2021, til 10,1 % som er samme nivå som i 2015, samtidig som andelen av BNP brukt på helse er kraftig økt i alle andre OECD-land som vi sammenligner oss med:
Helseregnskap 2021 - SSB

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har økt igjen til 17,9 % i 2021 etter at den gikk kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Nedgangen frem til 2020 utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.

SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxembourg, eller en tredjeplass dersom vi holder Luxembourg utenfor. Siden den gang har det kommet til svært mange andre OECD-land som bruker en høyere andel av BNP på helse enn Norge.

Norge er dermed i løpet av bare et par år falt ned fra tredjeplass til tolvteplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert frem til 2020, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger.

Dersom du ønsker å se de viktigste nyeste medlemstallene, finner du øverst på siden medlemstall som oppdateres nesten hver eneste dag, under "Medlemstall Den norske legeforening (leger og studenter)", uavhengig av fordelingen på tariffområder. Eller du kan klikke på boksen nedenfor, "Den norske legeforening", for en grafisk fremstilling av de viktigste medlemstallene og for detaljerte Excel-tabeller som også viser medlemstall i underforenngene samt tall for godkjente spesialister blant medlemmene.

Spekter helse består av ansatte i helseforetakene (Spekter område 10) samt medlemmer ved Lovisenberg sykehus og Martina Hansens hospital (Spekter område 13). Privatansatte består i stor grad av medlemmer som arbeider ved øvrige sykehus som har private eiere, men som er tilknyttet det offentlige helsetilbudet, blant annet i Spekter SAN og Virke-HUK, i tillegg til et mindre antall medlemmer i NHO-området (som Legeforeningen ikke har tariffavtale med) og andre privatansatte. Spekter SAN inkluderer medlemmer som jobber ved LHL, Aleris, Volvat, Unilabs og NIMI mv.  Virke-HUK er det klart største tariffområdet for sykehusleger utenfor Spekter-områdene. Dette omfatter blant annet Diakonhjemmet Sykehus AS i Oslo, Haraldsplass Diakonale Sykehus AS i Bergen, Betanien Sykehus i Bergen, Betanien Hospital i Skien, Haugesund Sanitetsforenings revmatismesykehus, Modum Bad, Revmatismesykehuset AS på Lillehammer og diverse distriktspsykiatriske og alderspsykiatriske sentra mv.

Næringsdrivende leger omfatter det store flertallet av fastlegene som er privatpraktiserende, samt privatpraktiserende spesialister hvorav flertallet har offentlig driftsavtale, samt et mindre antall allmennleger og privatpraktiserende spesialister uten offentlig driftsavtale.

KS-området og Oslo kommune omfatter kommunalt ansatte leger, som kan være enten fastlønte fastleger eller øvrige leger i kommunehelsetjenesten. Merk at legevakt ikke er registrert i medlemsregisteret som et eget arbeidsforhold, slik at det kan være flere medlemmer som deltar i legevakt enn de som er medregnet i disse tallene. Vi har dessuten trolig en underrapportering av kommunale bistillinger i disse tallene.

Av de ansatte i staten er 68 % ansatte ved universitetene, mens andre store arbeidsgivere i staten er Forsvaret, Statens institutt for folkehelse, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, STAMI og Fylkeslegekontorene. Selv om staten er eier av de aller fleste offentlige sykehusene, er medlemmene her regnet til Spekter helse som eget tariffområde, ikke staten.

Alle tallene her inkluderer et stort antall leger i bistillinger. Det er flest bistillinger i kommunesektoren, både absolutt og relativt. Relativt er det dernest flest i staten og blant privatansatte leger, samt fastleger med bistilling i kommunesektoren. Absolutt sett er derimot flere bistillinger i helseforetakene (Spekter område 10) enn i staten, men relativt utgjør dette i mindre andel av alle arbeidsforholdene i helseforetakene (Spekter område 10) enn de andre nevnte tariffområdene.

45,9 % av de ca. 30 783 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 23. november 2022 utdannet i utlandet, dvs. summen av 18,2 % (5588) utenlandske og 28,6 % (8817) utenlandsk utdannede norske leger. Tallet for utenlandske leger inkluderer 0,9 % (286) utenlandske borgere utdannet i Norge. 35,0 % av de norske legene er utdannet i utlandet. Dette inkluderer trolig også enkelte leger som ikke er født i Norge, samt enkelte leger med ukjent statsborgerskap. Skillet mellom "norske" og "utenlandske" leger er her på grunnlag av registrert statsborgerskap i vårt legeregister. Utdanningsland er her landet hvor man har tatt sin medisinske grunnutdanning.

Blant alle de europeiske landene som det finnes tall for, er det ingen andre land som har en så høy andel av legene utdannet i utlandet som det Norge har, med mulig unntak av Irland som i 2017 hadde litt høyere andel enn Norge. Det er likevel en meget vesentlig forskjell mellom Irland og Norge, nemlig at en svært høy andel av legene som utdannes i Irland er utenlandske (inkl. noen norske), mens denne andelen er svært lav for Norge. Utenom Europa er det blant alle OECD-land som det finnes tall for, bare Israel og New Zealand som har en høyere andel utenlandsk utdannede leger enn Norge (kilde: OECD Health Statistics 2021). 

18,2 % av alle yrkesaktive leger under 70 år i Norge er utenlandske statsborgere. Dette tilsvarer 17,3 % som er utdannet i utlandet pluss 0,9 % som er utdannet i Norge, når alle tallene er regnet av totalt antall yrkesaktive leger under 70 år i Norge, jfr. tallene foran.

Det er flest utenlandske statsborgere fra Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Serbia, Russland, Litauen, Nederland, Island, Ungarn, Irak Storbritannia, Pakistan, Romania, Finland, India, Iran, Ukraina, Bulgaria, Spania, Hellas og USA, i denne rekkefølgen. Merk at ikke alle utenlandske statsborgere utdannet i et land nødvendigvis har statsborgerskap fra samme land. For eksempel er en del av legene i Norge med statsborgerskap fra Sverige utdannet i annet land enn Sverige, mens de aller fleste av legene i Norge med statsborgerskap fra Tyskland, Danmark, Polen, Serbia og Russland er utdannet i samme land som de har statsborgerskap fra, før enkelte av disse ble norske statsborgere. Selv om det altså er flere leger i Norge med statsborgerskap fra Sverige enn fra Danmark, er det likevel flere leger i Norge som er utdannet i Danmark enn i Sverige, både blant norske og blant utenlandske statsborgere.

Alle de nevnte prosentandelene har økt relativt mye de seneste årene, og aller raskest øker antallet og andelen norske leger som er utdannet i utlandet.

Hold musepekeren over et land i kartet for å se antallet leger som har sin medisinske utdanning fra dette landet, for hhv norske og utenlandske statsborgere. For utenlandske statsborgere er rekkefølgen på land etter antall omtrent den samme for utdanningsland og statsborgerskap som nevnt foran, men med de unntakene som er nevnt i avsnittet foran.

Når det gjelder yrkesaktive leger under 70 år i Norge som er utdannet i Norge (inkl. de 286 utenlandske statsborgerne), er fordelingen på eksamenssteder slik per 24. november 2022:

Oslo 38,2 %, Bergen 26,7 %, Trondheim/NTNU 17,3 %, Tromsø 14,9 % og ukjent eksamenssted 2,9 %. Denne fordelingen varierer betydelig geografisk, med en klar tendens til sammenfall mellom geografisk plassering arbeidssted og eksamensstedet. Det er også noe variasjon i denne fordelingen etter eksamensår, med en andel som er mest økende over tid for Tromsø og for Trondheim/NTNU. Av samme grunn er legene som er utdannet i Oslo gjennomsnittlig klart eldre enn legene utdannet ved de andre tre norske medisinske fakultene, mens legene som er utdannet i Trondheim/NTNU er klart yngst, og legene som er utdannet i Tromsø er nest yngst. Dette gjelder både for gjennomsnittsalder og for medianalder. Medianalderen er klart lavere enn gjennomsnittsalderen for alle de fire norske fakultetene.

Alt dette blir på lang sikt selvsagt også noe påvirket av forskjeller i den relative økningen i antallet uteksaminerte nye cand.med. ved hvert fakultet over tid.