Høring idefase OUS - Campus Oslo

Til 
Oslo universitetssykehus (OUS)  

Deres ref.: 2014/9601              Vår ref.: 14/3171                Dato: 31.10.2014

Høringsuttalelse – Idéfase OUS – Campus Oslo

Det vises til OUS’ idéfaserapport versjon 1.0-19.06.2014 og pågående høringsprosess. Vi takker for invitasjonen til å gi innspill til rapporten. Rapporten har vært på intern høring i Legeforeningens organisasjonsledd, og disse innspillene ligger til grunn for foreliggende høringssvar. Adm. direktør i OUS, Bjørn Erikstein, har også presentert prosjektet for Legeforeningens sentralstyre.

Overordnet tilbakemelding
Legeforeningen vil innledningsvis gi OUS ros for å ha visjoner for hovedstadens fremtidige sykehusstruktur. Utvikling av sykehusene er en viktig sak for Oslos befolkning, for pasientene, Oslo kommune, og for alle fagmiljøer i helsevesenet. OUS utgjør også en viktig bærebjelke for hele landets spesialisthelsetjeneste, med flere nasjonale funksjoner. Fremtidig utviklingsprosess i hovedstaden bør følgelig engasjere bredt.

Idéfaseutredningen har tegnet noen visjonsbilder av fremtidens Oslo-sykehus i ett Campus Oslo. Det er ambisiøse langtidsmål. Legeforeningen støtter virkelighetsbildet som tegnes i rapporten. Når over 50 prosent av sykehusbyggene anses som kondemnable viser det med tydelighet at strakstiltak må iverksettes, uavhengig av valg av fremtidig løsning. Vi stiller oss likevel kritisk til at foreliggende rapport er godt nok grunnlag for endelig valg av løsning.  

Legeforeningen mener OUS og HSØ bør ta tak i det som ikke lå i idefaseutredningens mandat, men som oppleves mest prekært blant Legeforeningens medlemmer: å foreslå parallelle planer og tiltak som er påkrevet i et kortsiktig perspektiv (3-10 år).  

Legeforeningen mener:

Prosess:

• Mandatet og forutsetningene som legges til grunn er ikke godt nok grunnlag for endelig valg av langsiktig løsning. Legeforeningen er kritisk til premisser og vurderinger som leder frem til rapportens foreslåtte løsningsalternativ.
• Det etterlyses en mer ambisiøs, parallell plan for investeringer på kort-mellomlang sikt (3-10 år).
• Vi konstaterer at en nødvendig kartlegging av oppgraderingsbehovet ved OUS nå er på plass.

Kapasitet og dimensjonering:

• Idéfaseutredningens største svakhet er at den ikke omhandler planer for å løse kapasitetsproblemene på kort- og mellomlang sikt (utelatt fra mandatet).
• Hensynet til lokalsykehusfunksjon, rask kapasitetsbedring og bærekraft er ikke ivaretatt på en god måte i løsningsforslagene.
• Det er manglende samsvar mellom OUS’ Arealutviklingsplan 2025 og Campus Oslo-utredningen. Arealutviklingsplanens anbefalinger og konklusjoner er ikke vektlagt i det videre arbeidet med Campus Oslo.  

Organisasjon og ledelse:

• Videre idéplaner for en fremtidig hovedstadsstruktur må ikke reduseres til en diskusjon kun om plassering og anretning av nye sykehusbygg. OUS må parallelt ta en grunnleggende vurdering av fremtidig organisasjon og ledelsesstruktur.   

Kvalitet og tilgjengelighet:

• Robuste fagmiljøer er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerheten. Legeforeningen er bekymret for at fagmiljøene forvitrer i dagens krevende situasjon med svak økonomi, uhensiktsmessig organisasjonsstruktur og en samlet underkapasitet.
• Riksrevisjonens funn og anmerkninger ser ikke ut til å ha vært hensyntatt verken av HSØ eller OUS ved oppstart og gjennomføring av dette arbeidet.
• Det sentrale for Legeforeningen er at OUS og HSØ må gjøre strakstiltak for å ivareta sitt pasientansvar.  

Selv om høringen er initiert av OUS, ligger det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i området hos Helse Sør-Øst. Med bakgrunn i den negative kapasitetsutviklingen i hovedstadens sykehus mener vi at et langsiktig idefaseprosjekt tar oppmerksomhet og ressurser bort fra høyst nødvendige strakstiltak. Legeforeningen har tidligere dokumentert det store etterslepet i bygningsinvesteringer. De ulike beregningene viser et nasjonalt investeringsbehov på mellom 62-84 milliarder kroner[1] det neste tiåret for å sikre moderne bygg og oppdatert utstyr. Vi har foreslått en tiårig investeringspakke, og forutsatt at den inngår i ny nasjonal sykehusplan. Legeforeningen mener tempoet for modernisering i OUS nå må økes, og etterlyser en mer ambisiøs, parallell plan fra OUS for å sikre et forsvarlig sykehustilbud på kort- og mellomlang sikt (3-10 år).  

Bakgrunn for Legeforeningens syn: Erfaringer siden fusjonen i 2008
Arbeidet med Idefase OUS - Campus Oslo synes basert på premisser og forutsetninger for Helse Sør-Østs (HSØ) beslutning om OUS-fusjon i 2008. Omstillingsprosessen og fusjonen skulle gi faglige og økonomiske gevinster, og nedbygging av en antatt overkapasitet.   

Legeforeningens høringsinnspill til fusjonsvedtaket i 2008 anførte «viktige innvendinger mot flere av premissene og forutsetningene». De mest sentrale innvendingene var at «beslutningsgrunnlaget inneholder avgjørende usikkerhetsmomenter, både når det gjelder sengetallsanalyser og kapasitetsberegning», og at det ikke er en «helhetlig gjennomgang og vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslag og modeller som er lagt frem». Legeforeningen var uenig i HSØs vurdering at det var overkapasitet i OUS.  

Legeforeningen har siden 2008 påpekt at «det er sett bort fra behov for ekstraordinære omstillingsmidler», og at det «ikke er hensiktsmessig å samle all akuttkirurgi på ett sykehus i sentrum». Vi var gjennomgående sterkt kritisk til gevinstrealisering i det omfang HSØ antydet. Vi var videre bekymret for at «fagmiljøene forvitrer underveis i prosessen», og for at «pasientene føler trygghet for at omstillingsprosesser ikke går ut over deres tjenestetilbud».  

OUS og Ahus har i årene etter fusjonen drevet med årlige underskudd, som i OUS dels har vært dekket inn ved avhending av eiendom og dels ved avregning mot investeringsfordringen i HSØ. Ansatte har rapportert om svekket arbeidsmiljø og svekkede forutsetninger for utøvelse av god pasientbehandling.  

I Legeforeningens medarbeiderundersøkelse blant overleger i Oslo universitetssykehus - utført i 2013 - fremkommer det at mer enn 2/3 av sykehusets overleger opplevde forverring eller kraftig forverring av «kvaliteten i pasientforløpene», og at kun 2,8 prosent rapporterte bedring. Overlegene i sykehuset rapporterte også om uklare ansvarslinjer, en uhensiktsmessig struktur etter omstillingene, og at sykehuset ikke utnyttet ressursene på en god nok måte.  

Etter Legeforeningens syn har det kommet tydelig frem at det var grunnlag for sterke innvendinger ved oppstart av hovedstadsprosessen. Fusjonen var fattet på et mangelfullt og feilaktig grunnlag. Dette har bidratt til av sykehusene i hovedstadsområdet i dag er i en usedvanlig krevende situasjon. OUS har svekket økonomi, en uhensiktsmessig organisasjonsstruktur, et betydelig etterslep på bygg og utstyr, og en samlet underkapasitet for sykehustjenester. Dette gir seg blant annet utslag i regelmessige episoder med overbelegg i flere sykehus. Legeforeningen er derfor skeptisk til ideen om ytterligere sentralisering ettersom erfaringene siden 2008 viser manglende kvalitets- og kostnadsgevinster. Utfordringene vil måtte finne løsning både gjennom kontinuerlig utvikling av alle sykehusene i området, og gjennom økende samarbeid om oppgaveløsning.  

Manglende samsvar mellom Arealutviklingsplan 2025 og Idéfase OUS
Under vår høringsrunde har det fremkommet at anbefalingene i idéfase OUS – Campus Oslo skiller seg vesentlig fra anbefalingene i Arealutviklingsplan 2025, uten at dette er godt grunngitt. Mulighet for tidlig igangsetting kommenteres ikke nærmere, til tross for at dette gis avgjørende vekt i Arealutviklingsplan 2025. En eventuell samling på Ullevål-tomta avvises med henvisning til at tomta ikke er stor nok. Anførslene fra Arealutviklingsplan 2025 om mulighetene for høyhus på Ullevål omtales ikke.  

OUS` Arealutviklingsplan 2025 (2010-2011) sentrale siktemål var å muliggjøre samlokalisering av fagmiljø, utflytting av Aker sykehus, og styrke den samlede behandlingskapasitet i sykehuset. Planen anbefalte en gradvis utvikling og fortsatt drift ved Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet.  

Noen hovedpunkter i Arealutviklingsplan 2025:

• Løsningen lar seg forene med fortsatt drift på Ullevål i byggeprosessen
• Den vil bidra til å styrke og utvikle lokalsykehusfunksjonen
• Løsningen vil sikre fremtidige utbyggingsmuligheter.
• Samling av all aktivitet vil gi et sykehus med 1500 senger og vurderes som for stort.
• Dersom full samling likevel er ønskelig er det gjennomførbart på Ullevål (ingen høydebegrensninger annet enn på den nordøstlige del av tomta).
• Å starte med en delt løsning gir mulighet for en gradvis utvikling av sykehuset, rask oppstart av byggeprosessen, og er den rimeligste løsningen (anslått kostnad på 16-18 milliarder kroner inklusive nytt legevaktbygg på Ullevål).   

Hensynet til lokalsykehusfunksjonen er heller ikke nærmere omtalt, til tross for at det var viktig både i fusjonsvedtaket fra 2008 og Arealutviklingsplan 2025. Det samlede inntrykket etter gjennomgang av de to rapportene er at de er særdeles dårlig samstemt.   

Sykehusstørrelse og fusjoner
Faglitteraturen er begrenset, men gir liten støtte for at store sykehus leverer mer effektive helsetjenester enn mindre sykehus. En omfattende rapport fra 1997 konkluderte med at optimal størrelse for økonomisk effektivitet lå mellom 200-400 senger[2]. En årlig rangering av de beste blant nesten 5000 sykehus i USA viser at kun ett av de 17 beste var større enn OUS. Av de 15 beste og mindre sykehusene, hadde 11 færre enn 1000 senger[3]. Sett i lys av at sykehus i USA ofte er private og økonomisk selvgående enheter, og sjelden er store, kan dette være en indikasjon på at middels store sykehus i et kommersielt perspektiv anses som mest effektive. Norge er et lite land, men har til dels store sykehus.  

Vi kan ikke se at litteraturen bekrefter en hypotese om at sykehusfusjoner gir entydig positiv effekt. Erfaringer har vist at mål og forutsetninger svikter i gjennomføringen. En svensk doktorgradsavhandling fra 2011 har påpekt flere problemer ved fusjonen og etableringen av nye Karolinska sykehuset i 2004. Vi ser flere likhetstrekk med Oslo-prosessen som ledet frem til etablering av OUS. Legeforeningen er derfor bekymret for at ett Campus Oslo vil gi ytterligere kvalitets- og kostnadsutfordringer.  

Legeforeningens svar på etterspurte punkter:  

1. Dimensjoneringen av Oslo universitetssykehus for å løse dagens oppgaver og sett i forhold til dekning av behovet i hovedstadsområdet.

Sykehusområdet OUS betjenes i dag av Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål, Lovisenberg og Diakonhjemmet sykehus.  I følge rapportens premissavklaringer tilsvarer antatt fremtidig økning i befolkningen for Stor-Oslo ett nytt middels sykehusområde.  

Legeforeningen har lenge gitt tydelig uttrykk for at dagens situasjon i OUS er uholdbar. Vi deler rapportens virkelighetsbilde hva gjelder behov for oppgradering og modernisering av sykehusbyggene. Dagens kapasitetsproblemer er alvorlige, og løsningene fremstår som inadekvate. For 2012 ble 16 prosent av pasientene fra AHUS sitt opptaksområde behandlet på OUS. Tilsvarende tall for Vestre Viken er 14 pst. Det er også verd å merke seg at 7,66 pst av døgnoppholdene i OUS skjer på observasjonsposten på legevakten. Storbylegevaktens fremtid og plassering er uavklart. Idefaseutredningens største svakhet er at den ikke omhandler planer for å løse disse kapasitetsproblemene på kort- og mellomlang sikt.  

Legeforeningen etterlyser en åpen diskusjon om premissene bak gevinstene ved en eventuell samlokalisering i ett stort Oslo-sykehus. Det er ikke opplagt for Legeforeningen at man bør legge opp til ett, fysisk samlet sykehus. Idéfaseutredningen burde erkjent at dette er et vanskelig spørsmål som påkrever nærmere begrunnelser. På hvilken måte vil et sykehus med mer enn 1500 senger og 23 000 ansatte bidra til god ressursutnyttelse, og et godt miljø for pasienter og ansatte i sykehuset?  

Erfaringene i hovedstadsområdet etter fusjonen i 2008 har vist at det ikke er grunnlag for å planlegge med betydelig driftseffektivisering i store enheter, og at kapasitetsberegningene har vært feilaktige. En samlet investering for ett Campus Oslo på 40 milliarder (2014 kr) over 15 år tilsvarer flere årlige driftsbudsjetter for OUS. Forutsatt at prosjekteringen holder budsjett, fremstår likevel alternativet med en videreføring og modernisering av dagens struktur som mer nøktern og realistisk. Kostnadene i prosjektet som anbefales er også 5 ganger høyere enn byggekostnadene ved Ahus. Det er grunn til bekymring for at dette vil medføre svekket pasientbehandling i OUS, og tilsidesette andre nødvendige investeringer i regionen.  

2. Er det forutsetninger som er lagt til grunn for arbeidet som bør vurderes, herunder andre alternativer for organisering og lokalisering av sykehusets funksjoner, og som bør være med i neste fase av arbeidet?

Vi viser til innledende redegjørelse for sviktende forutsetninger i Idéfase OUS - Campus Oslo-utredningen. Etter Legeforeningens syn bør HSØ gjennomføre et overordnet planarbeid for en samlet hovedstadsregion, herunder planer for mulig oppgavesamarbeid med Vestre Viken og Ahus. Hele mulighetsrommet bør vurderes. Det inkluderer utbygging av planlagt sengefløy på Ahus, og ytterligere utbygging i Østfold. Videre bør det vurderes ett lokalsykehus mot Oslo Øst, hvor befolkningsøkningen ventes størst i fremtiden. I planperioden bør OUS videreutvikle egne sykehusbygg i tråd med kapasitetsbehovet, og tilstandsvurderingen i idéfaserapporten.  

Det er viktig for Legeforeningen at idéfaseprosessen ikke reduseres til kun en diskusjon om plassering og anretning av nye, moderne sykehusbygg. Vi mener OUS parallelt må ta en grunnleggende vurdering av fremtidig organisasjon og ledelsesstruktur.  Foretaksreformen og OUS-fusjonen har ført til endrede rammebetingelser for ledelse. Reformen representerte et markant skifte, fra at de fleste sykehus hadde to til tre styrings- og ledernivåer til at de fleste fikk fire og i noen tilfeller fem nivåer. Denne utfordringen er særlig fremtredende ved OUS. I praksis viser det seg at målformuleringer og utvikling av konkrete strategier i mindre grad forankres nedover i organisasjonen. Vi har lenge vært tydelig på at fjerning av stedlig ledelse var et feilgrep. Stedlig ledelse er for Legeforeningen et ufravikelig prinsipp og en forutsetning for godt arbeidsmiljø.  

Riksrevisjonen har også pekt på behovet for å involvere ansatte og mellomledere i økonomi- og budsjettprosesser. Det handler om å gi de pasientnære delene av organisasjonen større myndighet til å prioritere innenfor tydelige mål, og gi pasientene best tilgjengelig og effektiv behandling. Legeforeningens medlemmer melder om «top-down»-styring fra helseforetak, om flere og nye lederlag, og om en betydelig «byråkratisering» av sykehushverdagen. Det er for lang avstand mellom der beslutninger fattes og der faget utøves og utvikles. Ved OUS er dette helt avgjørende utfordringer som må løses uavhengig av fremtidig organisasjonsmodell. God ledelse legger rammene for robuste fagmiljøer. Det er bekymringsfullt at Riksrevisjonens funn og anmerkninger ikke ser ut til å ha vært hensyntatt av HSØ eller OUS ved gjennomføring av utredningen.  

Legeforeningen etterlyser en mer utdypende faglig vurdering av om samlokalisering vil bidra til styrket kompetanse og faglige synergier. Andre aktører vurderer tvert imot at dette kan bidra til svekket konkurranse og utvikling av tjenestene. Det vises bla. til konkurransedirektør Christine Meyers kronikk i Dagens Næringsliv 25. august 2014[4].  

Forebyggende helsearbeid bør integreres bedre i det langsiktige planleggingsarbeidet. Forebyggende helsearbeid er også et sykehusansvar og OUS har tatt det inn i sitt strategidokument for perioden 2013-2018.  

3. Hvilke alternative løsninger for organisering og lokalisering vil ivareta gode forløp for de pasientgrupper Oslo universitetssykehus har ansvaret for og derfor bør inngå i neste fase av planleggingen.

Legeforeningen vil anbefale at OUS og HSØ raskest mulig iverksetter tiltak som kan gi vesentlige bidrag til den samlede kapasitetsmangel i regionen og sykehuset. Det inkluderer prosjektering av et behandlingsbygg på Ullevål, oppstart av byggeprosess for Legevaktsbygg på Ullevål, og planlegging av nytt sengebygg på Ahus.  

Oslo Universitetssykehus har lokalsykehus-, regionale og nasjonale funksjoner. God samhandling er lettest å få til der de som skal kjenne kjenner hverandre.  Det savnes en bred vurdering av lokalsykehusfunksjonens bidrag til kvalitet og tilgjengelighet for befolkningen. Legeforeningen etterspør hvordan lokalsykehusfunksjonen skal ivaretas i et eventuelt Campus Oslo.  

Legeforeningen bemerker for øvrig at Norge har lav liggetid i sykehus, og få innleggelser. Norske sykehus har økt produktiviteten de siste årene gjennom blant annet økning i dagbehandling og økt beleggsprosent. Det vises til Helsedirektoratets Samdata-rapport for 2013[5]. Beleggsprosenten har nå økt til 93 prosent, 8 prosentpoeng over øvre grense for forsvarlighet. Det advares mot antakelser om at det er mulig å hente mange flere stordriftsfordeler gjennom ytterligere driftseffektivisering.  

Radiumhospitalets fremtidige rolle burde også vært bedre vurdert i idéfaseutredningen. Legeforeningen er opptatt av at Radiumhospitalet og helseklyngen Oslo Cancer Cluster sikres tilstrekkelig rammevilkår til å videreutvikle seg som et verdensledende forskningssenter innen kreftbehandling. Bedre og raskere kreftbehandling er et konkret satsingsområde for Solberg-regjeringen. Det forventes en markant økning i etterspørsel etter spesialister i onkologi. Det er umiddelbart behov for nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet, og det bør vurderes realisert i løpet av tre-fem år. Det vises for øvrig til opprop blant alle seksjonsoverleger og 116 overleger til adm. direktør Bjørn Erikstein i september 2014.  

Status for leger i spesialisering og medisinstudenter: Ny tariffavtale september 2014 med avtale mellom partene om at leger i spesialisering skal ansettes fast, vil kunne ha innvirkning på dimensjonering mellom antallet overleger og leger i spesialisering. Det vil forhåpentligvis også ha positiv innvirkning på tempoet på spesialiseringsløpene. I neste rekke har dette betydning for areal- og lokalisasjonsplanlegging. Dette bør tas med i neste planleggingstrinn.  

I rapporten fremkommer det en plan om ca. 50 prosent kontorer i åpne kontorlandskap. Det drøftes løsninger med til dels store avstander fra kontor til klinisk virksomhet, der kontorer er plassert i egne fløyer. Dette er å fraråde. Førstnevnte fordi åpne landskap er kjent for å være en krevende arbeidsform, og mye av det arbeidet som utføres av leger krever ro og mulighet for konsentrasjon. Landskapsmodellen er forsøkt på andre sykehus med dårlig resultat. Det er vanskelig å overholde personvern. Det medfører nær kontinuerlige auditive og visuelle distraksjoner. Store avstander til klinikken er tungvint og ineffektivt.  

4. Hvilke løsninger vil ivareta forsknings- og undervisningsfunksjonene ved Oslo universitetssykehus og samarbeidet med Universitetet, høgskoler, Oslo kommune og næringsliv på beste måte?

Vi mener at grunnutdanning, og videre- og etterutdanning må få et løft når OUS fornyes og omorganiseres. Regjeringens ambisjoner for forskning og utdanning tilsier at det her gjøres et tydelig investeringsløft, uavhengig av plassering av nye sykehusbygg.  

Det er krevende å få til gode samarbeidsformer og samhandling mellom kommuner og store driftsenheter som OUS. Vi kan ikke se at de fremlagte løsningsforslagene vil endre dette, da et alternativ med dedikert eller utskilt lokalsykehus-funksjon ikke er vurdert. Ved en eventuell samlokalisering vil OUS likevel være så stort at det vil være relativt lang avstand fra ene deler av sykehuset til andre. Ansatte som driver med forskning og undervisning har ofte også andre funksjoner. I planlegging av ny bygningsmasse må det derfor også tas hensyn til slike personers arbeidshverdag og logistikk. En omorganisering ved OUS må så langt det lar seg gjøre sørge for at eksisterende og etablerte forskningsmiljøer kan videreføres.  

5.Hvilke foreslåtte løsninger vil best ivareta tilgjengelighet til sykehuset og byutvikling?

Idéfaserapportens foretrukne alternativ har noen positive elementer. Det vil kunne samle noen kompetansemiljøer, og gi geografisk nærhet til enkelte forskningsmiljøer ved UiO. Eksempelvis kan det innen nevrologi legges opp til ett samlet nevrosenter. Det vil også kunne gi en levende by- og næringsutvikling i området rundt Gaustad.  

Spørsmålet gjenstår likevel om ett samlet storsykehus vil gi best samlet tilgjengelighet for Oslos befolkning og pasientene. En alternativ byutvikling er å bygge sykehus der folk bor. Gitt fremtidig vekst i behov for helsepersonell vil det også være av betydning for ansattes muligheter til å bosette seg i nærhet til sin arbeidsplass. Med flere lokalsykehus kan det utvikles lokale funksjoner tilpasset befolkningsgrunnlaget.  

For at ett samlokalisert storsykehus skal fungere effektivt, må man i stor grad sørge for pasientnær diagnostikk, ikke minst innen radiologi/ultralyd. Andre medisinske servicefag må også være lett tilgjengelige. Dette innebærer fortsatt behov for dublering av funksjoner. Selv om man tenker seg at mye skal foregå pasientnært, dvs. i bydel/kommune for de store pasientgrupper, vil det fortsatt være et betydelig behov for oppfølging i sykehus for de store pasientgruppene. Gitt SSBs framskrivninger og demografiendringer vil dette involvere mange eldre, og mange med særlige transportbehov.  

Avsluttende merknader
Legeforeningen etterlyser en mer ambisiøs, parallell plan for å sikre et forsvarlig sykehustilbud på kort- og mellomlang sikt (3-10 år). Dernest savnes en utredning av ett femte alternativ med økt satsing på lokalsykehus i Groruddalsområdet og Oslo Øst. Det vises her til Idéfaserapportens s. 89: « HSØ har pågående prosesser for å se helhetlig på de fremtidige kapasitetsutfordringene og muligheten for ny oppgavedeling i regionen og må i denne sammenheng også vurdere behov for evt et nytt lokalsykehus». Vi er bekymret for om OUS og HSØ er frakoblet og uten dialog om disse sentrale vurderingene. Legeforeningen ser ikke at et langsiktig sykehusprosjekt i anslått størrelse kan realiseres uten ekstraordinære investeringsmidler. Vi etterspør nå tydelig forankring om videre veivalg hos HSØ og hos eier i HOD.  

Vi viser forøvrig til vår rapport Sykehus for fremtiden. Innspill til nasjonal sykehusplan (august 2014). Her gis en bred og utdypende redegjørelse for sentrale elementer i fremtidens helsetjeneste. Rapporten er utarbeidet som innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan[6].  

Legeforeningen ser frem til konstruktiv dialog og videre samarbeid med OUS, Helse Sør-Øst og Helse-omsorgsdepartementet for å sikre pasientene og befolkningen en best mulig fremtidig sykehusstruktur i hovedstaden.  

Med hilsen
Den norske legeforening  

Geir Riise
Generalsekretær 

Jorunn Fryjordet
Avdelingsdirektør

Saksbehandler
Anders Vollen                   

[1] Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. Mckinsey-rapport for Legeforeningen (2013)