Legeforeningen viser til høringsbrev og NOU 2021:11 "Selvstyrt er velstyrt". Notatet har vært på intern høring i Legeforeningens organisasjonsledd. Disse uttalelsene ligger til grunn for foreliggende høringsuttalelse, som er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Legeforeningen uttaler seg bare om enkelte utvalgte punkter.
Legeforeningen vil påpeke viktigheten av at man finner løsninger som sikrer større likhet i tjenestetilbudet mellom kommunene for eksempel ved nasjonale føringer for tildeling og vedtaksgrunnlag. Vår erfaring er at mange av de som legene har kontakt med og som har behov for BPA, også i stor grad har behov for samhandling med kommunale pleie- og omsorgstjenester, som for eksempel oppfølging av hjemmesykepleie. Legeforeningen mener det er hensiktsmessig at BPA og omsorgstjenesten forblir på samme forvaltningsnivå, og mener derfor BPA fortsatt bør være et kommunalt ansvar. Erfaringen er at BPA i for liten grad kommuniserer med øvrige tjenesteytere i kommunen, herunder helsetjenesten. Legeforeningen vil bemerke at det er viktig å legge til rette for enkle kommunikasjonskanaler innenfor de skranker som følger av taushetsplikten. Det er grunn til å tro at utvikling av ny teknologi og digitalisering vil kunne bidra til forbedring på sikt, men dette må det jobbes aktivt med.
Legeforeningen vil påpeke at BPA ikke bare er et likestillingsverktøy, men også en ordning for bedring av funksjon. Best mulig funksjon er en forutsetning for de målsetningene i beskrivelsen av likestilling som beskrives i NOU-en.
Legeforeningen mener ordningen fortsatt bør være en del av helselovgivningen. Det er helsepersonell som vil kunne ha en mening om hvordan tiltak for å bedre funksjon bør struktureres. Ved utforming og utførelse av selve assistansen er det også helsepersonell det vil være naturlig å søke råd og veiledning hos.
Når det gjelder funksjonshemmede barn, mener Legeforeningen vi som samfunn må sørge for at familiene blir tilstrekkelig ivaretatt. Dette innebærer også å sørge for avlastning til foreldre slik at de kan ivareta søsken. Terskelen for institusjonsplassering av barn bær være betydelig høyere enn for voksne og kravet om et visst timetall bør fjernes, og utmåles etter den enkeltes behov.
I dag er det et krav om langvarig behov for tjenester for å ha rett til BPA, og det fremgår av § 2-1 d tredje ledd at man med "langvarig behov" mener behov ut over to år. Legeforeningen støtter forslaget om å myke opp dette kravet slik at også personer med resterende forventet levetid på under to år omfattes. Det bør vurderes å lage en forenklet versjon av ordningen for pasienter med kort forventet levetid slik at man sikrer at de får glede av ordningen.
Et perspektiv som ikke er nevnt i NOU-en, er digitalisering og hvilke muligheter som dette kan gi. Det griper inn i arbeidsliv, privatliv og samfunnet generelt. Den digitale utviklingen vil sannsynligvis også komme til å påvirke dette feltet, og kunne ha vært et tema utredningen.
Med hilsen
Den norske legeforening
Jus- og arbeidsliv