Begrunnelse: Pasienter med lettere depresjoner og mange med moderat depresjon kan få god hjelp hos fastlegen og i primærhelsetjenesten forøvrig. Disse pasientene har eksempelvis ofte behov for hjelp til å sortere problemene sine, til å bearbeide hendelser, samt få støtte og kunnskap om hva depresjon er. De har ofte behov for veiledning for å hindre passivitet og unnvikelse. Sosial understimulering, ensomhet og funksjonssvikt grunnet annen sykdom kan være en del av sykdomsbildet, og tiltak rettet mot dette kan bedre depressive symptomer. Det er viktig å formidle håp og gi konkret hjelp å endre uheldige tanke- og atferdsmønstre. Antidepressiva bør vanligvis unngås før samtaler som behandling er forsøkt.
Referanser:
- Helsedirektoratet, Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, IS 1561.
- Barbui C, Cipriani A, Patel V, Ayuso-Mateos JL, van Ommeren M. Efficacy of antidepressants and benzodiazepines in minor depression: systematic review and meta-analysis. Br J Psychiatry 2011; 198(1):11–6.
- Fournier JC, Derubeis RJ, Hollon SD, Dimidjian S,Amsterdam JD, Shelton RC, Fawcett J. Antidepressant drug effects and depression severity. JAMA 2010; 303,47–53. doi: 10.1001/jama.2009.1943.