Unngå å bestille tumormarkører, særlig CEA, CA-125, HE4, AFP og CA19-9 når det ikke foreligger kjent kreftsykdom, spesifikk mistanke om en bestemt krefttype eller en sterk, underliggende predisposisjon.

Måling av tumormarkører kan være nyttig for å styre behandlingsvalg, overvåke progresjonen av bestemte kreftformer, vurdere respons på behandling eller til å oppdage tilbakefall av kreft. Under noen omstendigheter er de nyttige hjelpemidler til å oppdage bestemte kreftformer, der det er en sterk, kjent underliggende predisponering. For eksempel til å undersøke for leverkreft hos pasienter med kronisk hepatitt C og cirrhose. Vitenskapelig litteratur gir derimot ikke støtte til bruk av disse tumormarkørene i diagnostikken av pasienter med uspesifikke symptomer ettersom de har lav diagnostisk nøyaktighet.

Referanser:

• Duffy, M. J. (2013). "Tumor markers in clinical practice: a review focusing on common solid cancers." Med Princ Pract 22(1): 4-11.
• Welch, H.G. (2017). “Income and Cancer Overdiagnosis –When too much care is harmful.” NEJM2017;376:2208-2209
• Nasjonale handlingsprogrammer: Kreft i tykktarm og endetarm 12/2020 (IS-2971), Gynekologisk kreft 06/2021 (IS-3005), Pankreaskreft 07/2021 (IS-2624), Testikkelkreft 04/2021 (IS-2983)
• Helsedirektoratet (2019). Hepatitt C [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. april 2019, lest 25. april 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/hepatitt-c