Presidentens leder

Sommerens hetebølger i Europa har igjen vist at klimaendringer også er en helsekrise. På landsstyremøtet i juni vedtok Legeforeningen at helse bør få en tydeligere plass i klima- og miljøpolitikken.

Det er få steder man får diskutert barns behov for fri lek om morgenen, prioriteringer i helsetjenesten til lunsj og organiseringen av sykehusene senere samme dag. Arendalsuka er et slikt sted.

I sommer har mange av oss latt oss rive med av herrelandslagets VM-eventyr. Etter mange år med skuffelser ga laget oss noe vi nesten hadde glemt: troen på at noe stort kan skje – og gleden ved å oppleve det sammen.

Før sommerferien starter for alvor, vil jeg benytte anledningen til å takke for innsatsen som legges ned i helsetjenesten hver eneste dag. De siste månedene har igjen vist hvor viktig det medisinske fellesskapet er – både for pasientene, for kollegene våre og for utviklingen av helsetjenesten.

Selv erfarne leger vil kjenne igjen noe av seg selv i NRKs serie LIS. Serien treffer en nerve i profesjonen. Den viser overgangen fra studier til ansvar, fra teori til praksis, og til en arbeidshverdag der beslutninger får direkte konsekvenser for andre mennesker.

I begynnelsen av juni samles Legeforeningens landsstyre på Fornebu. Fra 2. til 4. juni møtes delegater fra hele landet til tre dager med diskusjoner, prioriteringer og retning for foreningens videre arbeid.

Å sikre kompetansen i sykehusene er en av de viktigste utfordringene i helsetjenesten. Derfor handler årets hovedoppgjør om mer enn prosent og økonomiske rammer. Det handler også om hvordan sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser, slik at de klarer å rekruttere unge leger og beholde leger med høy kompetanse og lang erfaring.

Helsetjenesten vekker stort engasjement, og det er både forståelig og ønskelig. Debatten om politisk styring av helsetjenesten har tiltatt den siste tiden, og stadig flere enkeltsaker løftes til politisk behandling i Stortinget. Spørsmål om organisering, investeringer og konkrete prosjekter diskuteres i økende grad som enkeltsaker, ofte med krav om nye vedtak eller omkamper.

Tillit er en grunnpilar i legegjerningen. Befolkningen skal være trygge på at medisinske vurderinger er faglig forankret, uavhengige og til pasientens beste. Åpenhet og gode habilitetsvurderinger er derfor ikke et tillegg til legeyrket. Det er en del av selve fundamentet.