Diagnostikk og behandling av de allergiske pasientene er ofte utfordrende, og krever tverrfaglig tilnærming. En utfordring er de ikke-dokumenterbare overfølsomhetstilstandene som faller utenom de etablerte spesialitetsområder.
I løpet av utdanningsperioden skal spesialisten tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å utøve virksomhet som spesialist med godkjent kompetanse i allergologi, og med ansvar for pasienter med mistenkte allergiske sykdommer.
Kompetanseområdet bygger på spesialistgodkjenning i èn av
følgende spesialiteter: allmennmedisin, arbeidsmedisin, fordøyelsessykdommer, generell indremedisin, hud- og veneriske sykdommer, lungesykdommer, barnesykdommer og øre-nese-halssykdommer.
For spesialister i arbeidsmedisin og allmennmedisin kreves i tillegg 12 måneder tjeneste ved relevant sykehusavdeling i en av de andre spesialitetene som danner utgangspunkt for kompetanseområdet. Dette kravet kan bortfalle i de tilfeller der legen allerede har gjennomført slik tjeneste selv om dette var før spesialistgodkjenningen ble oppnådd.
I enkelttilfeller kan det søkes om godkjenning i kompetanseområdet med utgangspunkt i andre spesialiteter forutsatt betydelig klinisk allergologisk erfaring.
To års relevant tjeneste på sykehusavdeling/er med allergologisk
kompetanse. Legen bør ha veiledning i hele tjenestetiden. Tjenestetid regnes fra spesialistgodkjenning. Deltidsstillinger med stillingsandel 20 % eller mer kan gi tellende tjeneste tilsvarende stillingsprosenten forutsatt at det kan godtgjøres at tjenestens innhold i vesentlig grad innebærer arbeid med allergologiske problemstillinger. Inntil 6 måneder av tjenestetiden kan erstattes av relevant
tjeneste i avtalepraksis forutsatt at det kan godtgjøres at tjenestens innhold i vesentlig grad innebærer arbeid med allergologiske problemstillinger, og at legen har veiledning av spesialist med godkjent kompetanse i allergologi som arbeider i
samme praksis eller i nærliggende sykehusavdeling med allergologisk kompetanse.
Inntil 3 måneder kan erstattes av relevant forskningstjeneste. Tjenesten skal dokumenteres.
Søknad om godkjenning i kompetanseområde allergologi skal
vedlegges attestert sjekkliste. Sjekklisten skal attesteres fortløpende for hvert punkt av legens medisinsk faglig ansvarlige overlege når kunnskapen/ferdigheten er oppnådd. Sjekklistens obligatoriske punkter må alle være attestert (70) og av de ikke-obligatoriske punkter (15 valgfrie) må minst 8 være attestert.
100 timer relevante kurs for kompetanseområde, inklusive to
obligatoriske grunnkurs i allergologi I og II. Kurs eldre enn 10 år godkjennes ikke.
Leger med norsk autorisasjon og godkjent spesialitet i Norge jfr. punkt 1, og som har godkjent spesialitet i allergologi fra et EU/EØS land kan søke om å få overført spesialiteten til norsk godkjenning i kompetanseområde allergologi. Grunnkurs I og II i allergologi må
være gjennomført.
Søkere fra land utenfor EU/EØS med norsk autorisasjon som lege, godkjent spesialitet i Norge jfr. punkt 1 og som har godkjent spesialitet i allergologi fra et land utenfor EU/EØS kan søke om godkjenning i kompetanseområde i allergologi.
Søkers tjeneste, kurs og sjekkliste vil vurderes opp mot norske regler i
kompetanseområdet. Det er krav om at grunnkurs I og II i allergologi er gjennomført.
Leger under utdanning i kompetanseområdet allergologi vil allerede inneha spesialistkompetanse i en relevant klinisk spesialitet. I løpet av utdanningsperioden skal legen tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å utøve virksomhet som spesialist med godkjent kompetanse i allergologi, og med ansvar for pasienter med
mistenkte allergiske sykdommer.
Dette ansvaret innebærer å:
Legen bør gjennom utdanningen vise en positiv og åpen holdning til pasienter, pårørende og andre grupper av helsepersonell. Legen må behandle pasienten med respekt.
Legen må være spesialist i en av følgende spesialiteter:
* Her må legen dokumentere minimum 12 mnd. tjeneste ved relevant sykehusavdeling i andre spesialiteter, som danner utgangspunkt for kompetanseområdet. Dette kravet kan bortfalle i de tilfeller der legen allerede har gjennomført slik tjeneste selv om dette var før
spesialistgodkjenningen ble oppnådd. Dette kravet kan bortfalle i de tilfeller der legen allerede har gjennomført slik tjeneste selv om dette var før spesialistgodkjenningen ble oppnådd. Det forventes at man i denne tjenesten deltar i ordinær avdelingstjeneste, og dermed vil tilegne seg aktuell praktisk ferdighet innenfor klinisk utredning og behandling.
På det godkjente utdanningsstedet skal det foreligge en koordinerende enhet medallergologisk kompetanse, som kan sikre at legen i spesialisering får mulighet til å tilegne seg de ferdigheter og kunnskaper som utdanningen krever. I hver helseregion skal det etableres regionale kompetansemiljø for astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, men utdanningen kan skje på flere steder.
Utdanningsvarighet er 2 års tjeneste på sykehusavd/er med allergologisk kompetanse. Inntil 3 måneder kan erstattes av relevant forskningstjeneste.
Læringsmålene er lagt nær opp til anbefalingene fra UEMS (European Union of Medical Specialists). Sjekklisten angir krav til teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter legen i spesialisering må beherske. Legen skal etter endt tjeneste fremlegge attestert sjekkliste, som dokumenterer tilegnede ferdigheter.
To obligatoriske grunnkurs i allergologi I og II, og valgfrie kurstimer. Totalt 100 kurstimer kreves.
Legen skal ved tiltredelse få oppnevnt en veileder. Første veiledningsmøte skal være senest 2 uker etter tiltredelse, hvor legens erfaring oppsummeres og den videre utdanning planlegges. Veileder skal bistå legen under hele utdanningstiden i avdelingen/seksjonen.
Veileder og legen utarbeider snarest etter påbegynt tjeneste en utdanningsplan for legen i henhold til spesifikke læringsmål. Fremdriften i utdanningen sikres ved regelmessig kontakt
mellom veileder og legen. Veilederfunksjonen gjelder ikke bare legens tekniske ferdigheter og teoretiske kunnskaper, men også forholdet til pasienter, pårørende, kollegaer og andre yrkesgrupper. Diskusjon av etikk og holdninger er en viktig del av veiledersamtalene.
Gjennom hele utdanningen skal legen få nødvendig supervisjon i sitt kliniske arbeid.
Internundervisningen skal foregå minst 36 uker per år, dvs 36 undervisningstimer per år (antallet reduseres tilsvarende stillingsstørrelse for leger i deltidsstilling). Forskjellige undervisningsformer bør inngå i undervisningen: forelesninger, kasuistikker, litteraturmøter, presentasjon av egen forskning, kongressreferater, smågruppediskusjoner osv. Web basert
undervisning, e-læring eller videooverføring kan med fordel benyttes. Legen under utdanning innen allergologi skal også selv undervise.
Leger med norsk autorisasjon og godkjent spesialitet i Norge jfr. punkt 1 i spesialistreglene, og som har godkjent spesialitet i allergologi fra et EU/EØS land kan søke om å få overført spesialiteten til norsk godkjenning i kompetanseområde allergologi. Grunnkurs I og II i
allergologi må være gjennomført.
Deltakelse i forskning og fagutvikling er et av læringsmålene for kompetanseområdet allergologi, og inntil 3 måneder kan godkjennes hvis tjenesten er relevant for spesialfaget.
Selvstudium er en viktig del av utdanningen, og avdelingen må legge til rette for faglig fordypning for legen. Litteratursøk og lesing av artikler inngår som en viktig del av opplæringen. Må ha tilgang til relevante ressurser.
Utfylt attestasjonsskjema legges ved søknadsskjema om godkjenning.
Sendes til legeforeningen@legeforeningen.no
Godkjenning av kurs i kompetanseområdet må følge de samme retningslinjer som gjelder for kurs i spesialisters etterutdanning.
1) Kurs og konferanse i regi av Norsk forening for allergologi og immunpatologi
Kurs og konferanse organisert i regi av, eller i samarbeid med NFAI godkjennes som valgfritt kurs (f.eks. høstmøte). Det samme gjelder kurs / konferanser i Norge og utlandet som arrangeres av internasjonale organisasjoner som NFAI er medlem av:
i) Nordisk forening for allergologi (NFA) (kliniske seminar),
ii) European Academy for Allergology and Clinical Immunology (EAACI),
iii) World Allergy Organisation (WAO).
2) Ytterligere kurs og konferanser innenfor og utenfor Norge
I prinsippet er ethvert kurs og enhver konferanse som avholdes i regi av en norsk eller utenlandsk organisasjon/institusjon egnet til å gi tellende timer som valgfritt kurs når arrangementets hovedfokus ligger på allergi. Kurs/konferanser må forhåndsgodkjennes av sakkyndige komité som valgfritt kurs mhp etterutdanningen i kompetanseområdet allergologi. Antall tellende timer bør vurderes og opplyses i vedtaket.
Kurs søkes godkjent på fastsatt skjema
Utdanningsinstitusjonen må kunne tilby et utdanningsopplegg som etter 2 år setter spesialisten i stand til å søke om godkjenning i kompetanseområdet etter gjeldende regler. I det følgende gis anbefalinger til hvordan utdanningen kan organiseres. Les mer i dette dokumentet.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding