Redd fastlegeordningen - det haster

  • Alle har rett til en fastlege, men mer enn 210.000 innbyggere står uten.

  • Fastlegetjenesten er kraftig underfinansiert

  • Regjeringens økonomiske satsning i 2023 budsjettet, er et skritt i riktig retning, men det trengs mer i årene som kommer om alle skal sikres en fastlege.
UTEN SNARLIG TILTAK MISTER ENDA FLERE FASTLEGEN SIN

 

AF logo liten i hvit sirkel  HVA TRENGS? 
  • Beholde eksisterende fastleger og rekruttere flere nye

  • Pasientene må få mer tid med legen sin

  • Legenes samlede arbeidstid inkludert legevakt må reduseres
AF logo liten i hvit sirkel  HVORDAN? 
  1. For å redusere gjennomsnittlig arbeidstid fra mer enn 55 timer i uken til 45 timer, må hver lege kunne ha 200 færre pasienter. Da trengs det 1000 nye fastleger. Det vil koste 2,3 mrd. kroner. 

  2. I tillegg kommer grunnleggende A-B-C:

    1. AUTONOMY
      Fastleger må fortsatt ha autonomi over egen arbeidshverdag, slik at de kan ta vare på det viktigste: relasjonen til pasientene.

    2. BELONGING
      Fastleger må føle seg respektert og støttet i sitt arbeid.

    3. CONTRIBUTION
      Fastlegers arbeid må bli verdsatt
AF logo liten i hvit sirkel  HVEM SKAL GJØRE DETTE? 
  • Regjeringen har ansvaret for å sikre nødvendig finansiering av fastlegeordningen.

  • Styrkningen av fastlegeordningen i 2023 budsjettet tilsvarer ca 300 nye fastleger. Behovet er langt større og det trengs derfor en videre satsning også i årene som kommer. 
AF logo liten i hvit sirkel  HVORFOR? 
  • Alle har rett til en fastlege, men flere enn noen gang står nå uten.

  • Dette handler ikke om mer penger til den enkelte lege, men om redusert arbeidstid for legen og mer tid til pasientene.

  • Erfarne fastleger slutter i jobben sin grunnet altfor lange arbeidsdager.

  • Mange ønsker å fortsette som fastlege hvis de kan ha kortere pasientlister og mer normal arbeidstid.
AF logo liten i hvit sirkel  BAKGRUNN: 
  • Vi trenger 1000 nye leger for å gi gode fastlegetjenester til pasientene, og samtidig sikre en forsvarlig arbeidstid for legene. Det vil koste 2,3 mrd. kroner.

  • KS og Legeforeningen har gitt regjeringen beskjed om at stabilisering- og rekrutteringstiltak alene vil kreve mer enn de 1,6 mrd. som ligger i opptrappingsplanen for allmennlegetjenesten. Det haster. Disse midlene må komme nå.

  • Fastlegene har årlig over 16 millioner pasientkonsultasjoner. I 90 prosent av tilfellene håndterer fastlegen pasientens helseutfordringer, uten videre henvisning til spesialist. Fastlegeordningen er samfunnsøkonomisk svært lønnsom.

  • Kontinuitet i lege- og pasientforholdet gir kvalitet. Allerede etter noen år med samme lege, synker pasientens behov for legevakt og innleggelser på sykehus. Etter 15 år med samme lege er det 30 prosent lavere forbruk av legevakt, og 28 prosent færre innleggelser på sykehus.

  • Fastlegene sikrer at kun de med behov utredes videre. Hvis hver fastlege hadde henvist en pasient mer pr. dag til sykehus, ville sykehusene umiddelbart bli overbelastet

  • Den medisinske utviklingen har ført til at liggetiden på sykehus har gått ned. Mer av oppfølgingen er nå overlatt til fastlegen. Tiden fastlegen bruker på hver pasient har økt, derfor må myndighetene bevilge mer penger til fastlegetjenesten.

  • Selv om oppgavene har økt, er det knapt blitt flere fastleger. Det gir stadig større arbeidsbelastning for den enkelte fastlege.

  • Veksten i antall legeårsverk har vært nesten 10 ganger høyere på sykehus enn i fastlegeordningen. Dette til tross for at samhandlingsreformen har overført flere oppgaver til kommunene og fastlegene.

  • Merarbeidet øker. Fastlegene har selv måttet redusere listelengden for å unngå ytterligere økt arbeidsbelastning. Det har de tapt mye penger på.

  • Gjennomsnittlig arbeidstid for en fastlege er 55,6 timer per uke. Vi vet at mange jobber langt mer enn det.

  • I tillegg til arbeidet på fastlegekontoret, har fastlegene plikt til å delta i legevaktsarbeid. Dette kommer på toppen av en allerede full arbeidsuke.

  • Arbeidsbelastningen for fastlegene må reduseres, og det må komme kraftfulle tiltak nasjonalt.

  • Uten en kraftig nasjonal styrking av fastlegeordningen, må kommunene iverksette lokale tiltak. Dette vil gi store ekstrautgifter, og et stort sprik i tjenestetilbudet i hver enkelt kommune.

  • Om man klarer å oppfylle innbyggernes rett til fastlege, avhenger av den enkelte kommunes økonomiske situasjon. Det vil oppstå en rekke ulike, lokale modeller i stedet for én nasjonal ordning.

  • Tromsø kommune med sine 75.000 innbyggere, bruker årlig 25 millioner kroner for å sikre fastlegeordningen. Det tilsvarer 1,8 mrd. kroner om man skulle gjort det samme nasjonalt.

  • Krisen i fastlegeordningen og utfordringene på legevakt, henger tett sammen. Vi klarer ikke løse det ene, uten å løse det andre. Det trengs utvilsomt flere leger i fastlegeordningen – og vi trenger dem nå.