Dette kan være tilfelle dersom dialog og anamneseopptak, og evt. kroppsundersøkelse, tilsier at pasienten ikke har kapasitet til behandling. Det gjelder også ved manglende samarbeidsmuligheter med andre profesjoner, og hvis pasienten har gjennomgått tidligere behandlingsforløp med PMF uten bedring, og det ikke har skjedd noe nytt i pasientens liv som gir mulighet for bedre effekt.
Referanser:
Mjøsund NH, Strand M, Nesset E, Røysland-Sundhagen M, Fosse R 2022. Når behandling gjør vondt verre – erfaringer fra basal eksponeringsterapi (BET). Tidsskrift for Norsk psykologforening, 59(12), 1092-1103. https://doi.org/10.52734/9C4TpX24
Østbye SV 2020. Terrains of Uncertainty. Communicative Challenges of Medically Unexplained Illness in Youth. Thesis for Philosphiae Doctor. UiT.
Jack K, McLean SM, Klaber Moffett J, Gardiner E 2010. Barriers to treatment adherence in physiotherapy outpatient clinics: A systematic review. Man Ther, 15(3), 220-228. ISSN 1356-689X. https://doi.org/10.1016/j.math.2009.12.004.
Rossettini G, Camerone EM, Carlino E, Benedetti F, Testa M 2020. Context matters: the psychoneurobiological determinants of placebo, nocebo and context-related effects in physiotherapy. Arch Physiother 10(11). https://doi.org/10.1186/s40945-020-00082-y
Aadland, E (2018) Etikk i profesjonell praksis. Samlaget, Oslo